0

Heii, ikveld må dere hjelpe bestevenninnen min videre i Idol! Stem på Marta Elise ved å sende 5 til 26400 eller ring 82 94 91 05, ELLER STEM GRATIS 2 GANGER PÅ TV2.NO!!! Vær så snill å hjelp til, det hadde betydd så utrolig mye for oss begge♥



 

Skrevet 29.04.2016. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 0 kommentarer
12

Hei folkens. Jeg vet dere er sure, skuffet, sint og alt det andre negative som fins, det ser jeg både i kommentarfeltet og chaten. Jeg vet også at jeg har lovet dere ting gang på gang, men aldri klart å holde dem, istedenfor bare kommet med en stiv unnskyldning. Sånn er det denne gangen også, men nå kan det dessverre bety slutten for bloggingen min. Pausen jeg hadde har nå vart i snart 2 hele mnd, og som jeg skrev for et innlegg tilbake, tror jeg, å har IKKE blogglysten kommet tilbake. Jeg prøvde å sette meg ned på søndag for å skrive en fortsettelse på Highway To Hell, men jeg klarte det ikke. Det var ikke bare det at jeg var helt tom for ideer, men at skrivingen min ble helt forjævlig, og hadde jeg spurt dere etter hjelp hadde det fortsatt ikke vært noe å lese for dere, og bygge opp igjen 150+ lesere igjen hadde jeg neppe klart. Og en siste ting til, som kanskje ikke har så veeeldig mye med historieskrivingen å gjør, men idet siste har jeg bare sluttet å 'bry' meg om Justin. Jeg sitter ikke oppe dag og natt for å lese/høre/se han som det jeg gjorde før. Jeg sier ikke at jeg har sluttet med å være Belieber, men at jeg heller har 'roet' meg litt ned rundt det temaet.

Det var sykt gøy så lenge dette varte, det tok sin tid å bygge opp faste og hærlige lesere som dere, men det var definitivt vert det!♡

Jeg håper dere ikke klikker helt på meg nå for at jeg bare slutter så brått på, og at jeg bare er i midten av historien.... Jeg kommer selvfølgelig IKKE til å slette bloggen, for jeg vet selv, en gang kanskje i framtiden at jeg kommer tilbake å skriver for dere igjen.

Takk for meg -Emma, eieren og skriveren av bloggen JDBJMstorys.blogg.no ♡♡♡:-*

Skrevet 08.10.2013. Ligger i kategorien Info. 12 kommentarer
16

Hei =) Nå har jeg endelig satt av litt tid til å skrive en oppsummeringsinnlegg fra del 20 (hvis det er noen som har glemt litt av handlingen). Men før dere starter å lese så er det noen få ting jeg vil ut med, jeg har ikke blogget på rundt 1 og en halv måned og blogglysten har egentlig IKKE kommet tilbake, jeg skriver dette bare for at dere har hørt noe fra meg. Jeg kommer heller IKKE til å starte å blogge som vanlig (jeg reiser uansett bort på ferie snart). 

                                                                                                                                                                        

Skyler prøvde nok engang å rømme fra McCann og resten av gjengen, og nå klarte hun det såvidt også, men bare såvidt. De fant henne nokså fort igjen og siden Skyler hadde lagt igjen en lapp til moren sin om hvor hun befant seg så måtte de forflytte seg til et annnet sted, nemlig Cleveland - der Jason og Alex oppvoks. Skyler gjorde en liten tabbe og ble med engang satt ned i kjelleren i huset der hun måtte være i èn hel uke. Etter noen få dager, nesten uten mat og drikke så ble det rett og slett nok for henne - hun ville slippe løs fra absolutt alt. Hun lurte Jason med å tro at hun bare skulle på do, men det hun egentlig hadde planlagt var å ta selvmord. Planen ble gjennomført..., men kanskje ikke helt alikevell? Skyler våknet opp igjen død utenfor huset, helt alene. Hun kunne ikke føle smerte og tårene hennes var iskalde - hva skjedde? Hun prøvde å ignorer alt sammen og måtte finne en vei trygt hjem nå som hun fortsatt var "i livet" likevell. Hun fant tilslutt fram til et hus ikke så langt unna der Jason og de var. Skyler møtte en gammel dame med navn Anna som bodde der helt alene. Hun hadde kjent både Jason og Alex så lenge hun kan huske og vet hva de driver med. Hun hjalp Skyler til å få tak i foreldrene sine og de kom å hentet henne hjem igjen til Chicago - bare det hun ikke vet er at Jason og resten av gjengen også måtte komme seg på farta og bort fra Cleveland, men hvor? 

Kanskje litt kort menmen, hjalp det litt med oppsumeringa?

-JDBJMSTORYS

Skrevet 28.09.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 16 kommentarer
24

Jeg vet jeg 'glemte' å skrive om når maratonet osv skulle være i helgen, men problemet er at jeg syns det var SYKT godt å endelig få litt fri fra bloggen. Selv tenker jeg ca. 90% på den hver jævla dag og det kan fort bli for mye for meg, jeg setter også bloggen foran alt annet. Så jeg kommer egentlig til å skrive noen viktige punkter dere burde lese hvis du vil vite litt ;

  • Maratonet blir avlyst. Grunnen er nedenfor.
  • Jeg vil ha lengre pause, jeg vet ikke hvor lenge. Det kan fort bli to dager til to uker, hvem vet?
  • JEG KOMMER TIL Å GJØR ENDRING PÅ HIGHWAY TO HELL, DVS ; Skyler våknet opp IKKE død, det var bare noe hun drømte!

Tror det var alt. Beklager folkens hvis dere ble sure eller skuffet, men jeg vil virkelig ha en ny, lengre pause såjeg kan få tømt hodet mitt, litt. Og jeg håper dere ikke slutter å lese bloggen min pga det.

Dere kommer sikkert til å få et lite pip fra meg, i Chatboksen ellno. 

//Dere trenger ikke kommentere dette innlegget.

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 24.08.2013. Ligger i kategorien Info. 24 kommentarer
13

Hei dere!

Sorry for at dere ikk har hørt noe fra meg på rundt tre dager, men etter skolen startet igjen kom jeg hjem i tre tiden, spiste, lekser, sove, spise middag igjen og fikse meg til neste dag osv så bloggingstiden min har vært minnimalt. MEN jeg skal prøve å få til et Maraton på HTH i helgen til dere (det kommer mer info fredag). Neste uke blir litt bedre, tror jeg for da har vi ikke gym to dager etterhverandre (yey!) så da blir jeg forhåpenligvis ikke så trøtt når jeg kommer hjem igjen. Inspirasjonen min er ikke helt på topp den heller, og jeg angrer for at historien min har utviklet seg til sånn den er nå, men det er dessverre ikke jeg kan gjør noe med nå som dere har lest det osv.

Pausen varer kunn til helgen!!!

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 21.08.2013. Ligger i kategorien Info. 13 kommentarer
26

Etter noen timer med kosing og prating hadde klokken blitt veldig mye og jeg var rett og slett over utslitt og ville bare ha min gode gamle seng der jeg kunne sove i åtte-ni timer i strekk uten å føle meg utsatt for noe som helst. Men jeg viste i morgen kom det til å bli en tøff dag med mye forklaring og flashback's...

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

2 uker senere

 

Det hadde nå allerede gått to uker siden jeg kom hjem igjen. Pappa og de andre politifolkene hadde ikke funnet noe spor etter Jason eller de andre. De var rett og slett bortevekk fra huset i Cleveland og tanken på at de surrer rundt her et eller annet sted gjorde meg dobbel så hysterisk enn det jeg allerede var fra før av, bare jeg hørte en dør bli smelt igjen, eller noen nøs litt høyt så fikk jeg lyst til å legge meg ned på bakken og gråte - apropos gråting, ingenting hadde forandret seg med meg og jeg gråt fortsatt iskalde tårer, jeg kunne kutte meg selv uten å føle smerte eller å få arr, det vil si jeg fortsatt var død. Kate, Ethan, Nick og Jordan skulle ha begravelse i neste måned og jeg gruet meg veldig, gå på begravelse - til mine bestevenner. Gilbert hadde heldigvis blitt anklagd for menneske spising og luring så han var satt i fengsel, så han var også ute av bildet. Og hele Highway'en hadde blitt stengt foreløpig. «Skyler!?» utbrøt Jackson nederst i trappa og det resulterte til at jeg sølte cola på dyna mi. «Ja?!» ropte jeg irritert tilbake før jeg satte glasset på kommoden ved senga og tok en gammel singlet før jeg tørket det opp. T-skjorten til Jason hadde jeg rett ut mørbanket og klipt hull på før jeg kastet den i ovnen, jeg ville ikke bli minnet på han eller den gode lukten hans - noen gang mer. «Pappa sier du skal komme ned!» Jeg sukket og reiste meg opp fra senga før jeg tok med en strikk og ballet håret opp i en dott imens jeg gikk ned trappa. «Hva er det?» mumlet jeg spørrende før jeg dro ut en kjøkkenstol og satte meg ned ovenfor mamma og pappa. Jackson kom tilbake fra kjøleskapet med en capri sonne i hånden sin og han satte seg ned ved siden av meg.

 

 

«Går det bra?» spurte pappa og flettet fingrene sine sammen. Jeg trakk opp skuldrene. «Tror det» «For nå har du jo vært hjemme i to uker allerede og hvis du husker det så hadde vi allerede bestilt ferieturen til Hawaii før du forsvant» Jeg ble med en gang gira. Jeg hadde vist helt glemt av ferieturen vår. «Ja?...» hintet jeg slik at han skulle fortsette. «Og da lurte vi egentlig bare på om du føler for å reise, eller om du ikke vil, men bare være hjemme. Vi kan gi bort billettene til noen andre når som helst» Jeg ristet på hodet. «Neinei, jeg vil dra. Jeg vil bort herfra og bare glemme alt» Det var jo sant, det beste som kunne skje med meg nå var en avslappende tur til vakre Hawaii som jeg aldri hadde vært på før. «Er du helt sikker?» Jeg så oppgitt på mamma. «Selvfølgelig, dere fortjener jo ferie dere også da, så jeg vil ikke ødelegge noe for dere» smilte jeg og pappa klappet igjen hendene sine. «Okei, da reiser vi allerede i over imorgen, så det er lurt å pakke» Jeg nikket før jeg pilte opp trappa igjen og kastet kofferten min som jeg alltid hadde på toppen av klesskapet mitt ned på gulvet. Skal vi se. Den, den, den - nei, jeg har ikke så mye bruk for den. Jeg slapp den siste shortsen jeg hadde funnet fram ned i kofferten og pusta tungt ut. Jeg virker overglad, når jeg egentlig burde være farlig trist...jaja, det er vell ikke noe negativt. Som sagt - jeg vil bare glemme alt det fæle så fort som mulig.

«Jeg kan bare ikke tro jeg faktisk falt for deg» Jeg dro Jason nærmere meg og la hendene mine rundt nakken hans før jeg så opp i de nydelige, varme øynene hans. «Vell, du gjorde det iallefall - og det er jeg glad for» han smilte lurt til meg før han dro hodet mitt opp mot sitt og vi startet å kysse.

Jeg kvelte et snork og øynene mine spratt opp. Ugh, drømte jeg akkurat at jeg kysset Jason? Jeg snudde puten min til den kalde siden og la hodet mitt ned igjen. Vell, det er iallefall bedre enn å ha våte drømmer om han.

 

Jason's Pov

 

«Ikke nevn hun engang!» ropte jeg ut og Alex trakk fort tilbake ordene sine. Jeg orke ikke å høre mer om Skyler enn det jeg allerede hadde fått vite på nyhetene, nettet, avisen og radioen. Hun var alle steder og det gjorde meg vanvittig. Hun var død for svarte! Hvordan kan en død jente plutselig bare våkne opp igjen, finne hjelp og komme seg hjem igjen? Og mest av alt, hun klarte faktisk å komme seg unna meg, Jason McCann. Vi måtte bare pelle oss vekk fra Cleveland så fort som mulig etter at vi skjønte at hun var borte og mest sannsynlig hadde funnet hjelp, og hjelpen var vell Anna når jeg tenker meg om, argh, hvorfor gikk jeg egentlig på lyvingen hennes? Gamle mennesker er onde og ikke minst slue jo...Vi var ingen annet sted en Chigago. For det første, purken vet ikke hvordan vi ser ut, for det andre, vi hadde ingen annet sted vi kunne bosette oss og jeg tror vi snart må se å komme oss ut av noen Amerikanske stater, idet minste Chicago slik at sjansene er enda mindre for at vi kan bli tatt...



 

 

Noen andre som fikk lyst på capri sonne eller? o.O Tusen takk for alle 'lykke til' kommentarene, ha en god dag på skolen dere òg ; )♥

 

ÅHERREGUD!!!!!!!!!!!!!!! JEG ER PÅ TOPPLISTA OVER NORGES MEST LESTE BLOGGER! DET ER SERIØST EN DRØM GÅ I OPPFYLLELSE, JEG GRÅTER NESTEN, TUSEN TAKK - NEVER SAY NEVER♥ =D

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO



Skrevet 18.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 26 kommentarer
18

«Elsker deg også pappa» Jeg la på og tørket bort tårene mine. Hvorfor var de så kalde? «Kommer han?» spurte Anna forsiktig og tok vekk hånden sin fra ryggen min. Jeg nikket svakt. «Han er på veg»

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 



Jeg hadde akkurat kavet meg opp i sengen Anna ba meg om å legge meg ned i. Hun sa jeg trengte søvn og at det ikke var noe å diskutere engang. Jeg startet plutselig å smile som en idiot mens jeg så opp i det skråe taket. Jeg skulle hjem. Endelig, etter alle disse dagene med håpet ned på bunnen, så skulle jeg endelig få kjenne mamma og pappa sin varme rundt meg, ikke minst lillebroren min, jeg savner han utrolig mye også, selvom han kan være den mest plagsomme lille rotta jeg kjenner så er jeg glad i han og han betyr mye for meg. Jeg lukket igjen øynene mine og prøvde så godt jeg kunne å sove, men jeg klarte bare ikke. Det var som om det var noe stort du skulle på, og så lå du bare oppe alle timene du egentlig skulle sove og tenkte på hvor morsomt og kult det kom til å bli.

Jeg fikk vist sovet en eller to timer før Anna kom stille inn på rommet og vekket meg. Jeg gjespet før jeg reiste meg opp fra den gode, varme og myke senga igjen. Jeg jogget ned trappa før jeg åpnet opp ytterdøra og ble møtt av den røde Audi R8 familiebilen vår. «Mamma, pappa!» utbrøt jeg så det ble nærmest skriking og jeg løp alt jeg hadde ned inngangs trappen og mot de, det endte selvfølgelig opp i en stor gruppeklem med mye tårer. «Som jeg har savnet deg, jenta mi!» Mamma tok tak i hodet mitt før hun bokstavelig talt kysset hull i pannen min. «Jeg har savnet dere også» mumlet jeg svakt og så opp på de kjærlige fjesene demmes. «Hvor er hun?» spurte pappa og så mot huset der Anna forsiktig kom ut og smilte varmt og stort da hun så oss. Pappa slapp taket rundt meg før han begynte å gå mot Anna. Først så hilste de, så dro han hun plutselig inn i en klem, så tok han ut pengeboka si og tilbød hun penger, men hun avslo og så en klem igjen, litt mer prating før han snudde seg og kom mot oss igjen. «Kom igjen, nå kjører vi hjem igjen» smilte mamma og strøk meg på kinnet mitt.

 

Image and video hosting by TinyPic

 Pappa nikket seg enig og jeg kom med engang på Jason og de andre, de bodde jo ikke langt fra her. «Men hva med kidnapperne? De bor ikke så langt unna her» sa jeg og pekte nedover den veien jeg gikk for å komme hit. «Shh, jeg vet det, men jeg vil ikke gjør noe akkurat nå. Jeg vil ikke ofre noe mer, spesielt ikke nå som du og mamma er med. Jeg og laget mitt kan heller reise ned hit en annen gang og ta de. Du er trygg nå Skyler» Jeg nikket svakt. Jeg følte meg ganske trygg igjen.

Klokken hadde blitt rundt syv på kvelden da vi ankom Chicago byen igjen, men vi tok ikke av på den samme veien som det Jason gjorde når vi var her sist, nå kjørte vi bortover nabolaget mitt, og vi var snart hjemme til mitt kjære, vakre hjem. «Hallo?» Det var Jackson sin nysgjerrige stemme som lød fra etasjen over. Jeg svarte ikke, men ventet heller til da han kom løpenes ned trappa før han angrep meg i en stor klem. «Herregud, jeg har savnet deg!» stemmen hans sprakk på slutten og jeg smilte svakt. «Jeg har savnet deg òg, lille rotte» mumla jeg og trakk han hardere inntil meg. «Jeg trodde du ikke var i livet lenger» gråt han og jeg kjempet mot tårene mine selv. Jeg var ikke akkurat det, og jeg er egentlig ikke det nå heller. «Jeg har det bra»

 

 

Jackson (16), bare at han har mørkere hår



 



Etter noen timer med kosing og prating hadde klokken blitt veldig mye og jeg var rett og slett over utslitt og ville bare ha min gode gamle seng der jeg kunne sove i åtte-ni timer i strekk uten å føle meg utsatt for noe som helst. Men jeg viste i morgen kom det til å bli en tøff dag med mye forklaring og flashback's...

 

Awwe, hun kom hjem igjen♥ Jeg skal prøve å skrive lengre deler til dere, men akkurat i dag er det mye som må forberedes til skole i morgen >.<!

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 18.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 18 kommentarer
22

«Vet du ikke hva de gjør med folk?» spurte jeg og prøvde å skjule sjokket i stemmen min. Hun tenkte seg litt om før blikket hennes ble seriøst. «Har de startet med det samme som faren demmes drev med?»

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

«Eh, jeg tror det. De dre-» Jeg stoppet fort den usikre pratingen min da vi hørte det banke hardt på utgangsdøra i gangen. «Anna - er du der? Lukk opp!» Jeg frøs til da jeg hørte Jason's stemme. Hvorfor måtte han alltid finne meg igjen? «Vær så snill, ikke si noe om at jeg er her» tryglet jeg hun om. Hun så rart på meg. «Men hvorfor-» «Jeg er kidnappa av dem og har akkurat rømt» sa jeg fort før jeg reiste meg opp fra puffen. Hun så litt overraska på meg. Hun trodde sikkert jeg var 'venn' med dem ellno. «Plis, bare la meg hjemme meg et eller annet sted her» ba jeg henne om og det tok ikke lang tid før hun nikket. «Gå på kjøkkenet og gjem deg i vaskekottet mitt» Jeg gidde hun et takknemlig blikk før jeg pilte inn til kjøkkenet og hun gikk for å åpne opp døra. Kjøkkenet var nærmere gangen enn det stua var så jeg kunne lett høre hva som skjedde og hva de kom til å prate om. Jeg tok av barnesikringen på døra før jeg steppet inn og lukket den igjen bak meg. Jeg slo på en liten bryter så en liten sparepære kom på og lyste opp kottet som det var blant annet en teppebanker, kost, strykebord og masse annet vasketing inni. «Hei Jason, Alex!» Jeg kjente ikke Anna godt idet heletatt, men selv jeg kunne høre på lang avstand at hun prøvde virkelig alt hun kunne for å spille så glad og normal som hun klarte. «Det er så lenge siden jeg har sett dere - hvordan går det?» fortsatte hun og hjertet mitt dunket nesten ut av brystet på meg. «Hei, Anna. Det går helt greit egentlig, men det vi egentlig lurte på var om du hadde sett en jente, svart hår, lyse øyne, ca samme alder som meg og så høy?» Jason hørtes desperat ut. «Mhm, nei dessverre. Hvem er jenta? Kjæresten din eller Jason?» Jeg skar en grimase idet Anna spurte det siste. Måtte hun seriøst spørre om det? «Nei, hun er ikke det» spyttet Jason tilbake. «Hun er bare en venninne» fortsatte han, bare litt roligere og jeg trakk sammen brynene mine. Sikkert, hvis du er kompisen min så er du den mest bedrageriske vennen jeg noen gang har hatt. «Åja daså, men nei - jeg har nok ikke sett noen jenter rundt her på flere år, jeg. Har dere lyst på å komme inn i varmen kanskje?» Si nei, si nei! «Sorry, vi har ikke tid, men takk for tilbudet» Jeg sukket lettet idet han sa det. Jason kunne jo faktisk være høflig...«Vær så god, og tusen takk for at dere stakk innom, det var godt å se dere igjen» sa Anna og jeg kunne høre hun klemme noen, mest sannsynlig Jason eller Alex - Joe vet jeg ikke om han var med, tror og håper ikke det. Døra lukket seg igjen, men jeg turte ikke å gå ut riktig ennå. «Skylenè, du kan komme fram igjen nå» Det kom skritt inn på kjøkkenet og jeg tok forsiktig av barnesikringen igjen og åpnet opp døra der Anna sto ved mat bordet med et skjevt lite smil på munnen. «Tusen takk, det betyr utrolig mye for meg at du hjelper meg. Og forresten, det er Skyler» smilte jeg tilbake til hun og hun tok hånden sin opp på pannen. «Åh, selvfølgelig, unnskyld jeg begynner å bli litt glemsk» Jeg fniste kort, mest for å ikke mase så fryktelig på den stakkars damen med engang. «Jeg er lei for at du måtte lyve for han» sa jeg litt forsiktig. «Det går helt greit, hva annet kan jeg gjøre når han kidnapper uskyldige, snille, vakre jenter som deg da?» Jeg tok en fuktig hårtust bak øret mitt og smilte beskjeden ned i gulvet. Komplimenter var virkelig ikke min greie å ta imot.

 



Image and video hosting by TinyPic

«Det er ikke rart Jason tok en jente som deg heller, du er akkurat i den stilen han vil at alle jenter skal være» Jeg så opp på hun igjen. «Hva mener du?» spurte jeg rart. «Når han var rundt tretten år fortalte han alltid til meg at han ville ha en kjæreste som hadde mørkt hår, lyse øyne, fint smil, pent ansikt og en morsom personlighet..., jo og så måtte hun ha litt bein i nesa si og det vil si, være litt tøff» Hun lo da hun sa det siste og mange smilerynker formet seg opp i øyekrokene hennes. Jeg rødmet og så ned igjen. Hvorfor måtte alle si at han liker meg? «Har du en telefon tilgjengelig som jeg kan låne for å ringe hjem med?» spurte jeg og ble 10kg lettere da hun nikket. «Det ligger en der, ring til hvem du vil» smilte hun og jeg gidde hun en klem helt ut av det blå. «Tusen hjertelig takk Anna, du redder livet mitt» mumlet jeg i nakken på hun. Vell..., ikke helt. Hun hadde kanskje reddet dette livet mitt, men det forrige var slutt og bortevekk for alltid, utrolig at jeg fikk en 'sjanse' til, men jeg er glad for det. Nå virker det som jeg virkelig kan være bombesikker på at jeg kommer meg trygt hjem igjen. Jeg tastet inn nummeret til huset vårt og det tok ikke lang tid før noen tok den. «Hallo?» det var den triste og slappe stemmen til pappa som var på den andre siden av røret og tårene flommet plutselig opp i øynene mine. Kan jeg gråte likevell? «Pappa» hvinte jeg og han reagerte kjapt. «Skyler? Er det virkelig deg?» Jeg nikket selvom han ikke kunne se det, og iskalde tårer startet å renne ned kinnet mitt. «Jeg savner deg» hulket jeg og rett etter kjente jeg Anna's hånd stryke meg opp og ned ryggen min. «Skyler, ta det med ro. Fortell meg nøyaktig, hvor er du?» Han var jo politi og uansett hvor mye jeg viste han ville freake ut måtte han holde seg og ikke minst meg rolig. «Anna, hvor er vi egentlig?» spurte jeg og så på hun mellom tårene mine. «*Randomsted* i Cleveland, den gamle bakskogen» Jeg sa det videre til pappa. «I Cleveland?» spurte han overraska og jeg nikket nok engang, selvom han fortsatt ikke kunne se meg. «Men hv-» «Pappa, bare kom å hent meg, vær så snill. Jeg er livredd og kan forklare alt når jeg kommer tilbake» hulket jeg. «Jeg kommer Skyler, hold deg rolig og hold deg der du er nå, jeg er her om noen timer og henter deg hjem igjen. Elsker deg» «Elsker deg også pappa» Jeg la på og tørket bort tårene mine. Hvorfor var de så kalde? «Kommer han?» spurte Anna forsiktig og tok vekk hånden sin fra ryggen min. Jeg nikket svakt. «Han er på veg»

Tror du hun kommer seg hjem igjen? Tusen takk for kommentarene, dere er seriøst best♥:*

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 18.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 22 kommentarer
21

«Jeg vet da faen hva jeg skal tro. Hun er bortevekk og noe må ha skjedd med hun» Jeg slang meg ned på sofaen ved siden av ham med et nervøst utrykk på fjeset.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 



Skyler's Pov

 

Jeg svømte langs elven og hadde nå kommet til en mye større oase. Hvor jeg var viste jeg ikke, men jeg måtte bare komme meg bort så fort som mulig. Jeg så en liten stige som førte opp en brygge og jeg bestemte meg for å stoppe der, jeg kunne jo ikke svømme for alltid heller.

 



Image and video hosting by TinyPic

Jeg begynte å sluke i meg litt rent vann helt til jeg ikke var tørst lenger, så vasket jeg ansiktet mitt før jeg klatret opp stigen og satte de gjennombløte skoene mine på bryggen før jeg pustet tungt ut og så tilbake på den lange veien jeg hadde svømt. Jeg klemte ut vannet fra håret og T-skjorten til Jason som jeg fortsatt hadde på meg og blikket mitt landet på en lang, sølv spiker som lå løst ved siden av venstre foten min. Jeg stirret lenge på den før jeg sukket over meg om mine sprøe ideer. Jeg plukket den opp og satte den under det samme kuttet jeg gjorde med glassbiten og jeg dro spikeren over huden mange nok ganger til det ble et langt, tynt snitt. Jeg måtte bare prøve det. Jeg kastet spikeren fort unna meg så den landet i vannet idet jeg ikke kunne føle noe smerte. Jeg stirret storøyd ned på kuttet jeg akkurat gjorde og det begynte plutselig å gro igjen like fort som om du hadde filmet såret hver dag og tatt det i en fort film til slutt. «Hva faen skjer med meg?!» ropte jeg ut og ekkoet hermet etter meg mange ganger. Hvorfor kan jeg ikke gråte, hvorfor føler jeg ikke smerte og hvorfor gror sårene mine igjen så fort? Jeg satte meg helt freaka ut ned på kanten av brygga og lot beina dingle ned. Jeg måtte rett og slett innse og godta at jeg var død, men i livet. Jeg sto opp fra de døde. «Herregud» mumla jeg og slapp hodet i hånden min. Jeg trodde det Jason og de gjorde var det mest sykeste som var her i verden, men nei da. Jeg har virkelig en del å lære om denne planeten og dette livet. Har jeg nytt liv egentlig? Tydeligvis ikke, jeg er jo fortsatt den samme jenta med likt utseende - og tanker. Jeg tok en siste titt på armen min som det fortsatt ikke var noe spiker kutt på, jeg ristet på hodet og reiste meg opp før jeg gikk langs brua og innover skogen igjen. Jeg stoppet opp da jeg syns jeg kunne se en antydning av et hustak. Vannet drapp fortsatt ned fra klærne mine og jeg begynte å bli kald siden sola ikke kom til så lett igjennom trærne. «Hallo?!» ropte jeg forsiktig ut da jeg nærmet meg huset. Det var halv stort, hadde gresstak, en veranda som gikk rundt hele framsiden av huset, masse blomster som var plasser forskjellige steder, og mann hadde god utsikt over en svær dam som var her. Det var heller ikke på noe lys ellno, og ingen var ute eller å se igjennom vinduet.

 



 

 

Jeg gikk fram til utgangsdøra og tittet igjennom vinduet. Det så ganske gameldags ut her, akkurat sånn som det gjør hos bestemor... Jeg dro sakte ned håndtaket. Den var iallefall ikke låst. Jeg skvatt bakover da døra åpnet seg raskt og en gammel dame sto i døråpningen med et sjokket utrykk mens hun målte meg med blikket sitt. «Hei, jeg l-» «Kjære deg! Hva gjør en så pen og ung jente som deg ute her alene? Du er jo helt søkk våt også, kom igjen, stig på!» Hun dro meg nærmest inn i huset og jeg stilte meg beskjeden i gangen hennes. Jeg ville jo bare låne en telefon siden min ligger skutt i Chicago. Damen lukket døra etter meg og hun snudde seg rundt med et bekymret blikk denne gangen. Hun hadde grått, krøllete hår, en grønn strikkejakke med røde og gule blomster på og noen svarte vanlig bukser som det var sleng nederst. «Hva heter du lille venn?» spurte hun og smilte litt. Jeg slikket meg på leppene. «Skyler. Skyler Combortia» Hun fortsatte bare å smile og viste ingen tegn til at jeg var noe kjente for hun. «Jeg heter Annalynn, men bare kall meg Anna» Jeg nikket kort. Jeg skulle akkurat til å åpne opp munnen min igjen for å spørre om den jævla telefonen, men da avbrøt hun meg istedet. «Du må få på deg noe tørt!» Nærmest ropte hun hysterisk da hun kom på at jeg fortsatt hadde bløte klær. Hun snudde seg med ryggen til meg før hun forsvant inn i et soverom og kom tilbake like etter med med en ny T-skjorte og shorts i hånden sin. Må si hun var ganske så kjapp med tanke på alderen hennes. «Vær så snill, putt de på, ellers blir du syk» Jeg kunne nesten ikke avslå når hun så på meg med tryglende øyne. «Takk» mumlet jeg lavt før jeg tok tak i dem og hun viste meg badet. Jeg låste meg inn og dro av meg T-skjorta og jeg så på den hvite, litt møkkete bandasjen som jeg fortsatt hadde rundt livet mitt. Jeg turte ikke ta den av meg akkurat nå for å se om kuttene hadde grodd igjen så jeg dro heller på meg den nye T-skjorta Anne kom med og tok på shortsen rett etter. Hvor har hun sånne klær fra egentlig? Kanskje barnebarna ellno... Jeg så meg en siste gang i speilet før jeg gikk ut igjen fra badet og gikk nølende videre til stua der hun satt med en bok i hånden sin. Hun løftet blikket sitt på meg da hun hørte jeg kom og hun klappet igjen boka si. «Se der - allerede mye bedre» Jeg nikket meg enig. «Bare sett deg der du» Hun pekte mot en liten brun, slitt skinnpuff og jeg satte meg forsiktig ned før vi så på hverandre. «Hvor kom du fra egentlig?» spurte hun meg og krysset bena sine. «Jeg kom fra et annet hus her i den samme skogen» svarte jeg og hun nikket kort. «Var det noen andre der?» Burde jeg fortelle hun om Jason? «Ja, det var tre andre der. Jason, Alex og Joe» forklarte jeg og øynene hennes ble store. «McCann brødrene?» Hadde hun hørt om de? «Ja, kjenner du dem?» spurte jeg rart, men nysgjerrig. Hun sukket kort. «Ja, jeg kjenner dem fra da de var små. De pleide å komme hit og leke i den lille trehytta jeg eier bakpå huset mitt» Jeg nikket forståelsesfullt. «Hvorfor var du med dem?» spurte hun videre. «Vet du ikke hva de gjør med folk?» spurte jeg og prøvde å skjule sjokket i stemmen min. Hun tenkte seg litt om før blikket hennes ble seriøst. «Har de startet med det samme som faren demmes drev med?»

 

Nå er det sikker utrolig mange som er forvirret om Skyler er død eller ikke. Ja, hun er død. Men kroppen hennes ble gjenopplevd, og nå kan hun ikke gråte, føle smerte og hvis hun får sår gror de bare igjen med engang. Hun er ikke direkte et spøkelse, men jeg aner ikke hva jeg skal kalle det. Håper dere skjønner hva jeg mener, for jeg er enig at det ble litt dårlig forklart i historien (og historien ble utrolig rar og satt ut av kurs også) :P

 

-JDBJMSTORYS.BLGOG.NO

Skrevet 17.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 21 kommentarer
28

«Hva skal du?» Alex så rart på meg idet jeg reiste meg opp og krønsjet ølboksen sammen før jeg gikk inn på kjøkkenet og kastet den i søppeldunken under vasken. «Jeg går å legger meg» mumlet jeg tilbake, selvom klokken bare så vidt hadde bikket elleve på kvelden, jeg trengte søvn.

 

Skyler's Pov (6 timer senere)

 

 «Da er vi kvitt det problemet - hun var jaggu vanskelig å passe på» «Jeg sa vi burde drepe henne så fort som mulig» «Hun er fucking's død»

Jeg åpnet fort øynene da stemmene forsvant opp i tankene mine og ble stille.

 



Image and video hosting by TinyPic

 Jeg slukte inn all luft jeg klarte fordi det føltes som om jeg hadde holdt pusten min i flere dager...Var jeg ikke død? Jeg lå på bakken i en slags grop med blader og mose som madrass. Kroppen min var kald, stiv, sår og møkkete. Jeg klarte ikke bevege meg og jeg startet fort å lage gråte grimaser, men det kom aldri tårer. Hva skjer med meg? Stemmene i hodet mitt tilhørte helt klart Alex, Joe og Jason, men jeg kan ikke huske jeg har hørt de si noe sånt til meg. Åherregud. Jeg kavet hendene mine opp på sidene av meg og presset overkroppen min alt jeg hadde oppover av de kreftene jeg hadde. Jeg lå i en skog og bak meg sto huset til Jason plassert, akkurat sånn jeg husket det før jeg kjærte meg. Hvorfor kommer jeg alltid tilbake til det samme marerittet? Jeg steppet den ene foten min framfor den andre og gikk så forsiktig jeg klarte med den ukontrollerbare og slappe kroppen min ut av gropa og utpå en bred sti. Hælene mine sank ned i jordmassen og jeg så forvirret rundt meg. Hvorfor er jeg ikke død? Jeg kunne ikke bare besvimt, da hadde jeg garanter ikke lugget her. Jeg fortsatte bortover veien helt til jeg ikke så huset demmes lenger. Hadde gud brunget meg til live igjen for å ikke gi slipp på meg selv, eller var det jævelen som hadde gjort det slik at jeg fikk min, hevn? Jeg så forsiktig ned på håndleddet mitt og så et åpent kjøttsår. Jeg presset det åpen, uten at det gjorde så mye som en smule vondt. Jeg mistet balansen og dunket ryggen min sjokka inntil et tre da jeg så blodårene mine var kuttet av. Jeg var død. Dette er umulig. Brystet mitt gikk fort opp og ned fordi jeg pustet så ukontrollert. Etter flere minutter med tenking og grubling så jeg i den samme retningen huset sto i. De hadde ødelagt meg - og jeg fikk endelig sjansen for hevnen min.

Jeg fulgte veien et stykke til før jeg krysset den og fortsatte inn i skogen. Det var tidlig på morningen. Fuglene kvitret rundt meg og solen hadde så vidt begynt å komme opp bak noen hvite skyer. Da jeg så en åpning i skogen fulgte jeg bare instinktene mine og kom til en svart, lang trebru som gikk over en bred elv. Jeg stilte meg helt ut på kanten av brua og stirret ned i det mørke vannet. Det var som om høydeskrekken min hadde forsvunnet inni meg. Jeg kunne ikke tro at jeg virkelig drepte meg selv bare for å komme bort fra alt det fæle. Jeg burde bare skjønt med engang at jeg måtte være mareritte's værste mareritt. Jason, Alex og Joe - dere har tatt feil jente, og kommer straks til å angre på det. Jeg snudde ryggen til før jeg tok opp hendene mine og bikket bakover, ned fra bruen og inn i det kalde, forfriskende vannet med et plask.

 



 Image and video hosting by TinyPic

 

  Jason's Pov

 

 Jeg så ut vinduet på rommet mitt og magefølelsen min sa det var noe som ikke stemte der ute. Jeg gjespet og så på klokka på Iphonen min som bare viste syv på morningen. Jeg gikk ut fra rommet og Alex lå i akkurat den samme stillingen i sofaen som han gjorde da jeg la meg i går kveld. Jeg dro nok engang på meg den svarte skinnjakken min før jeg gikk ut av huset. Jeg trakk sammen brynene mine da jeg ikke kunne se hælene på skoene hennes som mann ellers kunne se stikke opp fra gropa når mann sto på den samme flekken som jeg gjorde. Jeg små jogget litt til der hun lå og stirret sjokka nedi. Hun var ikke der. Magen min trakk seg hardt sammen og hendene mine ble klamme før jeg svelget ned. Hun lå for faen ikke der lenger! Jeg snudde meg rundt til alle kanter før jeg begynte å se om hun var her et sted. «Skyler?!» ropte jeg så ekkoet kom fram. Jeg dro meg så hardt i håret at det nesten gjorde vondt. Svarte faen, hun kunne ikke bare reist seg opp og gått - hun var død, det var jeg bombesikker på, jeg sjekket pulsen hennes to ganger, og uansett så var hoved pulsåren hennes kuttet rett av. Jeg studerte alt en gang til før jeg slo foten min i et tykt tre og bannet. Noen må ha tatt hun. Menneske eller dyr, noen må iallefall ha gjort det. Jeg braste hysterisk inn i huset igjen og Alex våknet brått opp med et skvett. «Herregud - hva skjer?» spurte han hest før og gned seg i øynene og strakk seg så lang som han var. «Skyler er borte. Hun er borte for faen, Alex!» ropte jeg helt oppgitt ut mens jeg gikk frem og tilbake på teppet som lå like foran stuebordet. «Hæ? Jason, ro deg - hva mener du med at hun er borte?» Han reiste seg opp i sofaen og satte føttene sine ned på gulvet. «Jeg-jeg gikk bort til der hun vanligvis lå og så var hun plutselig borte, det var ikke ett eneste spor etter hun» Han gned seg på haka. «Det har sikkert kommet en jerv ellno og dratt hun med seg» Han trakk opp skuldrene og jeg ristet på hodet. «Det var det jeg trodde også, men kom igjen, hvor mange dyr fins det egentlig her? Ikke mange, og jeg er ganske sikker på at den hadde lagt igjen noen spor etter seg også» «Så hva tror du da? At hun bare hadde reist seg opp og gått vekk?» lo han og munnen min ble til en tynn strek. Kanskje hun hadde gjort det? Han snurpet leppene sine. «Kom igjen, Jason. Du tror vell ikke ærlig talt på noe så gæærnt som det?» spurte han som om jeg var fullstendig gal. «Jeg vet da faen hva jeg skal tro. Hun er bortevekk og noe må ha skjedd med hun» Jeg slang meg ned på sofaen ved siden av ham med et nervøst utrykk på fjeset.

 

 

Oi, hva syns du om at Skyler våknet opp igjen? Og hvordan tror du hun hevner seg? :O 255 lesere i går♥!♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 17.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 28 kommentarer
21

Samvittigheten min kom ut fra skapet den hadde gjemt seg i alle år og for første gang, angret jeg faktisk på å ha behandlet henne sånn som jeg hadde. Jeg dro hånden min igjennom håret mitt og dreit i om det ble blodig. Hva skulle jeg gjør nå?

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 



Faen hva skulle jeg gjør?! Jeg sjekket pulsen hennes en gang til for å være helt sikker. «Helvete!» skrek jeg før jeg tok fat om kosten som bikket da jeg åpnet døra. Jeg kastet den som et spyd sint og hardt unna meg ut til det andre rommet og sekunder senere kom Alex og Joe ned trappa og stilte seg forvirret foran døråpningen. «Hva er det du- oi» Alex stoppet opp og stirret ned på Skyler med rynkede bryn. Joe sto bak ham lik i utrykket. «Dude..., hva faen har du gjort mot hun?» Alex svelget før han flyttet blikket sitt på meg som satt inntil veggen med skoene mine oppi bloddammen hennes. «Jeg gjorde ingenting, hun tok selvmord» mumlet jeg tilbake før jeg dunket bakhodet mitt inntil veggen og stirret inn i det slitte taket over oss som du nesten bare kunne skrelle av. «Woah, vell da er vi iallefall kvitt det problemet - hun var jaggu vanskelig å passe på» Jeg følte jeg nesten ble litt irritert over den kommentaren han kom med og jeg snudde hodet mitt før jeg skulte stygt mot de begge to. «Hey slapp av, jeg mener jo bare å si at hun fikk oss en del trøbbel rundt nakken, nå er til og med Jim satt i fengsel på grunn av det hun har sagt og gjort» Alex trakk unnskyldende på skuldrene og Joe nikket seg enig i det han sa. «Du vil bare ikke fatte det fordi du liker henne» Joe hoppet plutselig inn i samtalen og jeg reiste meg fort opp og gidde han et irritert blikk. «Hva faen mener du med liker henne?» spyttet jeg og det var like før jeg slo han ukontrollert ned. «Kom igjen, du har aldri tatt med ei jente offer før, latt dem fikse skadene sine eller sove i en normal seng, du ville til og med fortsette å beholde henne og ta hun med videre til her vi er nå. Jeg sa vi burde drepe hun så fort som mulig, men neida - du ville jo ikke» Jeg himlet med øynene mine. Alt det Bullshite han kommer med noen ganger altså. «Si hva du vil, men nå er hun iallefall død og hvis jeg noen gang kommer til å bli forelsket i hun så er jeg rett og slett gal, for nå er hun fucking's død, okei?! Bare hjelp meg å få hun ut herfra» snerret jeg og tok tak under begge armene hennes før jeg løftet overkroppen hennes opp fra gulvet. Hun hadde sikkert fått masse glassplinter i huden sin etter hun falt oppå speilet også. De sukket på likt før Joe klemte seg inn mellom døra og tok tak i bena hennes og vi løftet hun opp i været. «Gidder du å vaske opp litt blod og sånn her?» tryglet jeg Alex om og han ga meg et irritert blikk tilbake før jeg og Joe forsvant opp trappa og ut utgangsdøra med Skyler fortsatt i lufta. «Hvor skal vi legge hun?» mumlet han spørrende og så seg rundt. «Ehm..., vi kan legge hun der» Jeg nikket mot en liten grop i bakken med løv og litt steiner i, som lå femti meter fra huset vårt like utenfor en bred vei som hadde vært her i alle år.

 

 

Vi la hun forsiktig ned på magen i gropa før vi begynte å dekke hun til med litt blader og mose - sånn at hun ikke var så lett og se, i tilfelle det skulle gå noen forbi her og plutselig se en død jente ligge på bakken - ikke så bra...Jeg pustet tungt ut da vi var ferdig og vi begynte å gå tilbake til huset vårt igjen. Jeg kunne bare ikke fatte at hun var død, det var som en uvirkelig drøm for meg og jeg trodde faktisk Skyler var litt tøffere enn som så at hun bare ville drepe seg og ikke prøve noe annet først, selvom hun kanskje hadde gjort det...Jeg kastet et siste blikk bort på hun før jeg forsvant inn i huset igjen, med den samme dårlige samvittigheten jeg hadde fått da jeg først fant hun.


3 dager senere

 

«Jeg går å ser etter hun» mumlet jeg ut i stillheten for jeg kavet meg opp fra den harde sofaen og puttet hendene mine i lommene. «Dude, du har vært ute til hun hver dag nå, hun-er-død, okei?» stemmen til Alex fløt på et hav av irritasjon mens han kneppet på Samsung telefonen sin. Jeg ignorerte det han svarte til meg og gikk ut i gangen der jeg kunne høre Joe's snorkelyder på lang avstand. Det hadde kanskje blitt litt kjedelig for oss etter at det ikke var noen å plage her noe mer. Jeg dro på meg skinnjakken min før jeg steppet ut i det friske været, men som alltid var litt kaldt og rått her i Cleveland, uvandt når du har bodd i en mini ørken for tre år også. Jeg gikk den samme vegen til Skyler og kunne se en liten antydning av fotsporene mine på de fuktige bladene etter all frem og tilbake gåingen min. Jeg satte meg ned på huk ved siden av den fortsatt døde kroppen hennes og studerte hun. Klærne hennes hadde blitt utrolig skitne og hullete, mens det fortsatt lå de samme tingene jeg og Joe hadde puttet på ryggen og ned på hun. I håret hennes hadde det tullet seg en del blader og kvister mens skinnet hennes hadde masse blod, blåmerker og jord møkkflekker på seg, det fristet rart nok utrolig mye å bare vaske hun ren, men hva faen ville det hjelpe? I dag var dagen kommet at straffen hennes var over og hun egentlig skulle få komme opp fra kjelleren igjen. Jeg husker fortsatt de fæle dagene da pappa gjorde sånn mot meg og Alex. Jeg gråt nesten hver dag og jeg er rasende sint på meg selv for at jeg lot han påvirket meg til å fortsette 'jobben' hans så lenge som det går ann - det var rett ut hans store stolthet. Bestefar gjorde sånn mot pappa også, og egentlig skal jeg følge generasjonene og gjøre, ikke minst lære det samme med mitt eller mine barn, men jeg tror ikke jeg har hjerte til det - ikke mot mine egne barn, hvis jeg noen gang får barn da. Jeg tipper Skyler er glad hun slapp meg, Alex, Joe, Jim, døde folk, sult, torturering og ja, alt som vi hadde gjort mot hun like mye som jeg var glad at pappa var død og ute av livet mitt, men dessverre så satt det en liten del av ham fast i hjernen min og fortalte meg at jeg burde gjøre det og det for han viste hva som var 'best' for oss alle. Jeg knuste et siste tørt blad i hånden min før jeg lot vinden spre den utover kroppen hennes og jeg reiste meg opp før jeg gikk tilbake til huset igjen. «Var hun der eller?» spurte Alex meg da jeg gikk inn i huset. Jeg viste han bare spurte om det for å irritere meg, noe han klarte også. «Jada, like slapp som i går, bare håret hennes hadde bevegd på seg» mumlet jeg bare for å ha noe å si tilbake før jeg gikk inn på kjøkkenet og tok ut en ølboks fra kjølebagen vår, siden selve kjøleskapet her var blitt ødelagt. «Tar du ut en øl til meg også?» ropte Alex fra stua og jeg tok opp enda en ølboks som vi hadde fått kjøpt i Chicago før vi kom til Cleveland idet heletatt.

 

 

En hel del i Jason's synspukt☺ Mere?♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 17.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 21 kommentarer
14

Heisann dere!☺

Tenkte jeg bare kunne skrive litt om HTH siden mange av dere tror den er slutt osv, men nei den er ikke slutt og jeg kommer til å fortsette på den, selvom Skyler har gjort selvmord. Dere må rett og slett følge med på historien og forutse det umulige ; )

Det er også mange som spørr og maser om maraton, og som jeg har svart på mange ganger før så tror jeg ikke det kommer til å bli maraton riktig ennå. Kanskje helgen etter skolen har startet igjen, pga av det sikkert blir litt dårlig oppdatering. Og apropos skole, jeg starter i 8.klasse, dvs ny skole, klasse, ærere osv. Og jeg har virkelig 0 peiling på hvordan det blir med lekser og sånn den første uka, og jeg må selvfølgelig starte å legge meg tidlig igjen (dvs lite deler på natten for da slår pappa av nettet tidlig).

Jeg håper dere forstår dette, for jeg har et liv bak bloggen som alle andre, og jeg tilbringer dessverre alt for mye tid på PC'n min ifølge mamma og pappa, og jeg kan si meg ganske enig i det, hehe.

Dere betyr utroig mye for meg og jeg er glad dere stikker innom bloggen min hver dag og holder meg glad♥

Btw, ingen flere deler i dag :/

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO ♥

Skrevet 16.08.2013. Ligger i kategorien Info. 14 kommentarer
27

 Hvorfor gjør Jason akkurat den samme straffen istedet for å slå, torturere og voldta meg? Han har vell ikke hatt en så fin oppvekst selv skjønner jeg...

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

4 dager senere 

 

 

 

Jeg sto og så ned på bena mine som nesten falt sammen under meg. Jeg hadde stått her i fire dager nå. Ikke noe søvn. Èn brødskalk og ett glass med vann var det av kostholdet jeg hadde fått fra Jason, og jeg hadde aldri vært så tynn som jeg var nå i hele mitt liv. Hver dag hadde han kommet inn til meg og tegnet streker på veggen ettersom dagene gikk, så hadde han bare gått ut igjen og latt meg være i fred. I går kom til og med Joe ned hit for å banke meg - han sa Jason hadde blitt drit sur på han for å ikke fortelle noe om lappen og derfor var det selvfølgelig jeg som fikk svi for det. Nakken min verket - armene mine prikket av blodmangel og jeg hadde ikke dusjet på over en uke. Tanken om at dette kom til å bli mitt nye liv hadde allerede kommet krypende, og ikke minst selvmords planene mine også. Jeg hadde ikke fått noe hint om at pappa eller noen andre var på leting etter meg lenger heller. Jeg ville så gjerne lage nye tårer og slippe de fritt ut, men jeg klarte ikke med den lille mengden væske jeg hadde igjen i kroppen min. Alt jeg hadde sagt var 'Jason' for å informere han om at jeg måtte på do, mer kunne jeg ikke si for da ødela jeg stemmebåndet mitt. Døra åpnet seg og friskere lys enn det gule som var her fra før gled inn i rommet og Jason kom til synet. Han gikk ned trappa og stilte seg foran meg, noe han også hadde gjort hver dag. «Noe du trenger?» spurte han lavt og jeg tok opp hodet mitt før vi fikk øyekontakt. «J-jeg..., må på d-do» hvisket jeg og stemmen min svei som aldri før. Han satt armene sine i kryss og nikker kort før han måler meg med blikket og låser opp halsen min, så hendene mine. «Vær kjapp» mumlet han og jeg starter å beveger den slappe kroppen min som såvidt klarte å holde seg oppe mot den lille slitte dodøra som var inni her og åpner den opp med et knirk. Jeg stepper forsiktig inn i det trange rommet som det var en ordinær, møkkete do og et vanlig speil inni. Vask var det dessverre ikke her og jeg aner ikke hvor møkkete hendene mine egentlig var. Jeg lukker igjen døra bak meg og låser denne gangen før jeg stiller meg inntil døra og ser på meg selv i speilet. Jeg så ut som jenta fra The Ring, og jeg hadde gjort alt for en vanlig strikk som jeg kunne fjerne håret fra ansiktet mitt med, men den jeg hadde fra før av var borte vekk - akkurat som smilet mitt, den hadde ikke kommet fram èn gang siden jeg kom til Cleveland. Jeg pustet inn alt jeg klarte, selvom det ble tungt og ikke minst vondt. Nå skulle jeg gjør det. Jeg trenger ikke dette livet lenger - jeg ville ikke ha dette livet lenger. Jeg så til siden og så en kost stå inntil veggen og jeg tok forsiktig tak i den før jeg festen den på skrå under dørhåndtaket så den ikke gikk så lett ned. Jeg tok så fatt rundt det møkkete og flekkete speilet før jeg stilte meg med ryggen inntil døra og passet på å ikke løsne kosten. Jeg løftet de blytunge armene mine opp i været, samt med speilet før jeg hvisket for meg selv. «Jeg er glad i dere mamma og pappa» Jeg slapp speilet ned på gulvet foran føttene mine så den gikk i tusen knas og bitene spredde seg rundt om i rommet.

 



 

 

«Hva faen gjør du?!» Det var første gangen jeg hadde hørt Jason banne siden han holdt meg nede i kjelleren her. Jeg satte meg fort ned på huk før jeg tok opp den spisseste biten jeg så opp i hånden min og satte den over venstre håndleddet mitt. Jeg skulle kutte over hovedåra og da kom dette endelig til å ende. Jason banket hardt på døra bak meg og jeg knep igjen øynene mine før jeg presset glasset ned i skinnet mitt og dro den sakte bortover. Smerten tok over absolutt alt i meg og det var ikke lenge før hele gulvet var blitt rødt av blod. Jeg skrek ut i smerte før jeg mistet glassbiten ut av hånden min og jeg falt om på gulvet i mitt eget blod og glassplinter, forhåpentligvis livløst.

 

Jason's Pov

 

«Skyler! Lukk opp døra - jeg mener det!» Jeg hamret knyttnevene mine løs på døra og la øret mitt inntil før jeg prøvde å høre hva som skjedde inni der. Hva gjør hun? Jeg ville ikke sparke opp døra fordi jeg var redd den kom til å treffe henne siden rommet var så lite. Jeg snudde meg fort rundt før jeg løp til en gammel, råtten kommode og dro opp den ene skuffa der pappa sine torturering's redskap kom frem. Jeg plukket opp en tynn stang, som så nesten ut som en sprøyte før jeg løp tilbake til døra og satt meg på huk før jeg startet å lirke opp døra. *klikk* Jeg dro opp døra og mistet stanga ned på gulvet før jeg stirret sjokka og stivt ned på det som var foran meg. Skyler lå på gulvet med glassbiter rundt seg, og ikke minst en dam med blod. Jeg gikk forsiktig inn og satt meg ned på huk før jeg satte hendene mine hardt ned på det blodige gulvet. Nei, hun kunne ikke ha drept seg selv - ikke . «Skyler» mumlet jeg forsiktig og tok opp hendene mine før jeg la den ene hånden min på halsen hennes og kjente på pulsen.

 



Image and video hosting by TinyPic

«Shit» Hjertet mitt hamret like fort som pusten min. Hun var død. Samvittigheten min kom ut fra skapet den hadde gjemt seg i alle år og for første gang, angret jeg faktisk på å ha behandlet henne sånn som jeg hadde. Jeg dro hånden min igjennom håret mitt og dreit i om det ble blodig. Hva skulle jeg gjør nå?

 

Åh, hva syns du om at Skyler begikk selvmord? o.O Historien slutter ikke der altså ; ) Btw, det er ikke lov på kommentere flere ganger på de samme delene..

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 16.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 27 kommentarer
15

Jeg burde ikke gi meg idet heletatt når han drev på sånn, men han var bare utrolig irriterende, og det var vell bare en røyk. Er det ikke sånn at den tilfredsstiller og roer ned mennesker som trenger det?  

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg bet meg i leppa før jeg plukket opp røyken og puttet den imellom de såre og hovne leppene mine. Alex begynte plutselig å le overraska så røykskyer føk ut av munnen hans. «Jøss, hun kommer til gjør det» Jeg plukket opp lighteren og gidde han et 'Hva-tror-du?' blikk. «Nei, det kommer hun ikke til å gjør» Jeg hadde ikke merket at Jason hadde reist seg opp fra stolen sin og kom mot meg før han dro røyken ut fra leppene mine igjen.

 

Image and video hosting by TinyPic

«Hva faen er problemet ditt, McCann?» spurte jeg sint og reiste meg brått opp fra stolen. Han svarte ikke, men knakk heller røyken i to og kastet de opp i været så de landet på hodet mitt og videre ned på gulvet. Først sier han at jeg skal røyke og når jeg er på god veg til å gjør det så tar han den vekk  fra meg og knekker den? Jeg burde egentlig være fornøyd med tanken på at jeg ikke ville gjøre det, men når han har så mye humørsvinger som det er umulig å holde kontroll på kan mann virkelig lure på hva som er galt med han - og ikke minst bli sur og oppgitt. «Problemet mitt er at du t-» Jeg avbrøt han fort og høyt. «Nei! Problemet ditt er at du ikke tåler at jeg gjør som du sier - du er skutt i hue!» Han gidde meg et illsint blikk idet jeg sa det siste og han tok hånden sin hardt bak på nakken min og klemte vondt til. Jeg krympet meg og han startet å dra meg ufrivillig ut av stua og videre til gangen jeg var i for femten minutter siden. Han åpnet opp nok en svart dør og jeg ble møtt av en liten trapp med betong rom nederst. «Gå ned» knurra han og klemte hånden sin enda hardere på nakken min og jeg klynka før jeg forsiktig gikk ned den gamle, knirkende tretrappa. Hvorfor må alt det fæle skje nede i kjellere? «Kom igjen, move bitch» Etter at han hadde ført meg ned på gulvet lukket han fort igjen døra i et smell og slo på en liten taklampe som var i rommet. «Jeg har ikke gjort noe» hvinte jeg redd før jeg dreide meg til alle kanter av rommet og så på det som var her inne. Det så rett og slett ut som et fengsels plass, eller torturerings kammer for den slags skyld.

 



 

«Vet du hvilken straff jeg fikk fra pappa når jeg ikke gjorde som han sa?» Jeg gråt og så på han uten å svare. «Han stengte meg inne her i en hel uke» fortsatte han og jeg ploppet ut med et svar. «Men jeg gjorde som du sa» pep jeg. Jeg gjorde jo det, helt til han ødela det og nå skal jeg få straff for noe han gjorde? «Ja, men du skulle være takknemlig for at du slapp å røyke, men istedet så åpnet du heller opp den lille frekke kjeften din - og det er ikke lurt. Jeg fikk også straff for det, så håper du lærer til...neste uke» 'Neineineineineinei' var alt jeg klarte å tenke idet han dyttet meg inntil veggen så kjettingene skramlet bak og over meg. Han dro håret mitt oppover fra halsen min før han festen den kalde, harde metall ringen rundt den tynne halsen min. «La meg gå!» skrek jeg ut så det ble ekko idet fæle rommet. «Demp deg» knurret han og slo meg med håndflaten sin på såret mitt og jeg krympet meg nok engang i smerte. Han tar tak i den ene håndleddet mitt og det er så vidt det ikke gjør vondt. Han tok tak i den andre og det ender opp med at jeg står bundet fast rundt halsen og begge hendene mine. Gud, hvis du virkelig fins og er der oppe, hvorfor hjelper du meg ikke? Jeg rev i armene mine for å sjekke om jeg virkelig var i knipa, og det var jeg. «Mhm, jomfru i nød kaller jeg dette - hvor er prinsen din da?» spurte han lekent mens han gned seg på haken og stilte seg foran meg. Jeg holdt meg stille, selvom jeg ville skrike rett ut i trynet hans at jeg ikke var jomfru, for det var jeg ikke lenger. «Hva skal du gjør med meg nå?» hvisket jeg til og med så lavt at jeg selv nesten ikke hørte det. «Ikke no, du skal bare henge her i en uke» svarte han stivt og trakk opp skuldrene sine. «Hva med mat og drikke? Jeg kommer til å tisse på meg også» sa jeg litt høyere og blunket tårene vekk fra øynene mine. «Slapp av, jeg kommer ned to-tre ganger hver dag for å bekrefte hva du trenger, men da er det best du klappet igjen munnen din og gjør det jeg sier uten å nøle så mye som et sekund» Jeg nikket tomt. Kanskje dette ikke kom til å bli så ille likevel? Jeg mener, jeg har det tydeligvis bedre her, alene enn det jeg har med dem oppe - og nå får jeg vell all plenty tid til å tenke på forskjellige ting. Han gikk bort til et spinkel tbord med stofftrekk på, noe som sikkert skulle forestille en slags seng. Han plukket opp en tusj og dro av korken med munnen før han spyttet den ut igjen og tok tusjen mot veggen. «Dag en» mumlet han før han tegnet en strek på veggen i synsvinkelen min der jeg godt kunne se den.

 



 

 

Han forsvant ut av rommet igjen og lukket døra, uten å slukke lyset. Jeg pustet ut. Èn uke skal jeg være her, en fuckings lang uke skal jeg være stuck inntil en flasete og kald vegg med kjettinger rundt halsen og begge armene mine. Men hva var det egentlig Jason pratet om? Jeg tenkte tilbake noe minutter og kom på da han sa at han hadde fått den samme straffen fra faren sin selv...Lever han? Hvorfor gjør Jason akkurat den samme straffen istedet for å slå, torturere og voldta meg? Han har vell ikke hatt en så fin oppvekst selv skjønner jeg...

 

Mere? Hva tror du bakgrunnen til Jason kan være?☺

 

-JDBJMSTORYS.BLGOG.NO

Skrevet 16.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 15 kommentarer
19

«Alex - det får hun ikke akkurat til å hold kjeft!» spyttet Jason fram i bilen og rett etter fikk jeg et slag i ansiktet av Alex og et i magen før jeg krøp meg sammen og begynte å la tårene trille lydløst ned det kalde kinnet mitt. Når ender dette?

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 



Jeg våknet brått opp da noen åpnet opp bagasjerommet og dro meg ut av bilen og holdt meg oppe. «Sovet godt, babe?» spurte Jason frekt før han slamra igjen luka på bilen og dro meg bortover så skoene mine subba etter grusen. Mørket hadde forsvunnet litt og det var tydeligvis tidlig på morningen. Jeg fikk så vidt tatt opp øynene mine og ble møtt av et hus som lignet veldig en modern hytte.

 

 

Hvem eier det her? Ikke si det er noe de har stjålet ellno... Jason rev plutselig fort av meg teipen over munnen min og jeg stønnet i smerte før han begynte å dra meg nærmere huset. «Henter du tanga i garasjen?» spurte Jason og Alex nikket før han tok opp et stort nøkkelknipe fra lommen sin og låste opp garasjeporten. Jeg begynte å vri meg i grepet til Jason. «Hva skal dere nå?» Den ene munnviken hans ble dratt opp i et skjevt, lurt smil og jeg vred meg bare mer i taket på han da jeg skjønte hva de skulle. «Nei! Nei!» hylte jeg ut samtidig som jeg gråt da Alex kom tilbake med en stor tang i hånden sin. Jason, Alex og Joe lo hånlig av meg alle sammen og Alex forsvant bak ryggen min der jeg ikke kunne se ham før jeg kjente det kalde metallet på tanga inntil hendene mine. Men da jeg ikke kjente en smerte i håndleddene mine så kjente jeg de heller løsne opp fra grepet rundt kjettingen og den falt ned på bakken i en lyd. Jeg pustet tungt ut da armene mine skled uskadd på begge sidene av meg. «Du må virkelig lære deg å ta ting litt med ro» mumlet Alex oppgitt før han klippet opp tauet som var rundt bena mine. I RO?! Hva faen er det han tror? Jeg kommer aldri til å klare å roe meg ned etter denne perioden, hvis den noen gang slutter da. «La meg gå!» ropte jeg før jeg dyttet Alex unna meg og løp klønete og svakt unna de. Jeg løp inn i brystet på Jason og han tok tak i armene mine og snudde meg rundt så jeg så opp mot huset igjen. «Såså, du må da idet minste se på huset vårt» hvisket han hest ved øret mitt før han begynte å gå så jeg bare måtte følge med på skrittene han tok. «Det var her jeg og Alex oppvokste» Er de virkelig fra Cleveland? Jeg trodde han var fra Chicago, iallefall når han fortalte til meg at han bare gjorde det faren hans ba han om å gjør... Vi hadde kommet på framsiden av huset og det var en vanlig svart dør som var åpningen for hele huset. Alex tok fram nøkkelen sin igjen og låste opp døra før han fikk rynker på nesa si. «Fy faen, lukter gammelt» Han så kvalmende mot oss og Jason trakk opp skuldrene sine bak meg og presset meg innover mot døra. Alex hadde rett, det luktet gammelt og ubrukt her. Da er det iallefall bekreftet at ingen har vært her på år og dager. Jason slapp taket på meg og jeg studerte forsiktig rommet vi var i. Det var ikke sånn typisk hytte innredning, det så faktisk ut som et helt vanlig familiehus, bare litt møkkete og støvete. Jeg ble dyttet inn på et rom som så ut som stua og Alex dumpa seg ned i sofaen så en diger støvsky føk opp i lufta og han begynte å hoste. «Fyfaen, værre enn drugs jo» De andre lo av kommentaren hans og satt seg en eller annen plass mens jeg bare sto midt på gulvet og gned meg i ansiktet. Smerte overalt - absolutt overalt. Jason plystret plutselig på meg og jeg tok vekk hånden min og så på han med et 'Hva-er-det-du-vil?' blikk. «Kom og sett deg» kommanderte han og nikket mot en stol i et hjørne. Jeg flyter rett og slett i et hav av følelser - den gutten gjør meg gal! Jeg begynte så smått og bevege meg mot stolen og satte meg forsiktig ned med et knirk fra den gamle røde stolen. Det var edderkoppspinn over hodet på meg og jeg krympet meg sammen da jeg kom på ideen at det kunne komme en tarantella å plutselig spise meg opp levendes - men det hadde vell gjort mindre vondt enn all den smerten jeg har fått fra Jason og de til nå uansett. Jeg var nær for å bli funnet og brakt hjem, men da måtte absolutt Joe, han jeg trodde jeg kunne være minst redd, ødelegge hele planen min om å være lykkelig og trygg igjen. «Hva tenker du på, shawty?» Jeg løftet blikket mitt smått mot Jason som satt i en godstol ved sofaen og stirret intenst mot meg. Jeg så ned på hendene mine. «At jeg vil hjem» mumlet jeg svakt og de begynte å le, noe som fikk tårekanalene mine til å åpne seg og hjerte mitt føk bak lungene mine fordi den ble såret.




«Så ingen selvmords tanker altså?» spurte Jason igjen da de var ferdig med å le av meg. Hadde jeg det egentlig? Kom jeg meg ikke fort nok vekk fra dette marerittet var det en løsning...Jeg trakk opp skuldrene mine i en care tone og forsatte å stirre ned på hendene mine. «Bra - for vi er langt fra ferdig med deg» Jeg tok opp ansiktet mitt og fant blikket hans som var mystisk og rolig. «Hadde ikke trodd noe annet heller» spyttet jeg og de lo nok engang en kort latter av meg. «Yo Jason, sleng over en røyk til meg a'» Alex rakte hånden sin mot Jason som gravde i lomma si og fant opp en røykpakke og lighter før han kastet en til Alex som tente på den og lot røyken svarme opp i lufta som var i rommet. «En til deg, Joe» Jason kastet en røyk til Joe og han tok den imot før han fikk lighteren av Alex og tente den på. «Og du?» Jeg ristet hardt og bestemt på hodet idet Jason nikket mot meg. «Ååh, kom igjen» Jason kastet lighteren mot meg og jeg lot den lande i fanget mitt uten så mye som å ta eller se på den. «Har vi kommet tilbake til miss. Jegerfeig igjen?» Han lagde baby stemme mot meg og det værste var at den stemmen faktisk var litt søt... «Jeg driter i hva du kaller meg» mumlet jeg irritert før jeg følte en røyk lande i fanget på meg også. «Okei - fitte, hore, stygg, feit, latterlig, plagsom, feig, ekkel, barnslig, bitch, hurpe-» Jason ramset opp en hel ordliste med stygge ting om og mot meg og jeg skal være ærlig og si at det såret meg utrolig mye, og selvtilliten min sank med 50%. Han stoppet ikke opp og jeg kjente sinne mitt boble opp i blodårene mine. «Okei! Så skal jeg ta den jævla røyken!» Jeg burde ikke gi meg idet heletatt når han drev på sånn, men han var bare utrolig irriterende, og det var vell bare en røyk. Er det ikke sånn at den tilfredsstiller og roer ned mennesker som trenger det?

 

Da fikk dere en del til!☺ Btw, er det mange her som har twitter eller, tenkte jeg kunne lage en for bloggen?♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 15.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 19 kommentarer
18

Jeg låste fort døra bak meg og kunne høre motell sjefen's stemme utenfor. «Hei - du kan ikke gå inn dit! Lukk opp!» Han banket på og jeg fortsatte innover rommet på let etter en flykning's vei.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jeg løp igjennom noe som så ut som et kontor, men det negative var at det ikke var èt eneste vindu her. «Kødder du?» mumla jeg med rynkede bryn før jeg frøs til der jeg sto. «Flytt deg mann!» Det var Jason. Skrekken tok over nervene mine og etter tre harde, høylytte spark på døra fløy den opp og før jeg rakk å se Jason, og han meg pilte jeg ned en trapp til venstre med en annen dør helt nederst fortere enn vinden. Jeg låste nok engang og rygget vekk fra døra idet jeg ikke kunne høre han noe mer. Øynene mine falt på et par svarte nunchucks på et hvitt bord og jeg plukket dem fort opp. Hva i helvete gjør sånne her?

 





Jeg slang dem over skulderen min før jeg løp igjennom hele kjelleren jeg hadde kommet ned til. Det var støvete, mørkt og kald her. Tårene mine begynte å bli våte idet jeg hørte flere bank på den andre døra jeg hadde låst igjen. Jeg klatret opp en høy stål reol før jeg skjøv og kastet vekk bøker, mapper og masse annet rart før jeg kunne se ut i den mørke stjerneklare natten. «Hvor er du?!» Den høye og sure stemmen til Jason som hadde kommet seg inn i rommet fikk meg til å skvette og jeg åpnet fort opp vinduet, noe som fikk oppmerksomheten hans rettet mot meg. «Kom tilbake hore, og ingen blir skadd!» Sikkert - jeg viste han kom til å rive av meg hvert kropshår når han fikk tak i meg uansett. Han begynte å klarte opp reolen under meg og jeg skjente han så vidt rive i den nederste delen av jeans'en min før jeg skled ut det lille vinduet og landet hardt på ryggen ned på det grønne gresset. «Faen!» ropte han over meg før han slo til ruta. Jeg reiste meg fort opp på bena mine igjen før jeg løp alt jeg hadde bort fra motellet og ut på Highway'en mot byen. Jeg tok tak i nunchucks'ene og holdt de godt fast for å ikke miste de i farten min. Pusten min ble tyngre og jeg peste ut alt jeg hadde før jeg begynte å løpe igjen. Lyktestolpene lyste opp fjeset mitt med jevne mellomrom og jeg kom nærmere byen for hvert skritt jeg tok. Jeg gispet da jeg hørte en bilmotor bak meg og jeg snudde meg rundt for å se om det var bilen til Jason. Men dessverre så hadde jeg kommet på det ene stykke av Highway'en som det ikke var lys på og dermed så jeg ikke hvilken bil det var, så jeg fortsatte bare å løpe i panikk. La meg være i fred - vær så snill! Bilen kjørte opp på siden min, èn meter fremfor meg, og det var selvfølgelig Jason's bil. Jeg skulle til å løpe ned i grøfta og videre oppover toppen, da bildøra på høyre side åpnet seg og jeg løp rett inn og slo ut pusten min før jeg datt hardt ned på den kalde asfalten. Bildøra åpnet seg og jeg knep øynene hardt igjen før jeg begynte å kave meg redd bakover idet Jason og Joe kom ut av bilen. «Bra du hadde disse med deg - payback» hvisket Joe lurt imens han plukket opp nunchucks'ene jeg hadde mistet på bakken fremfor meg. «Neinei!» Jeg hylte idet han løftet de opp i været og slang de mot hodet mitt og sekunder etter sluknet absolutt alt for meg og jeg trodde rett og slett at jeg var død.

Men dessverre våknet jeg opp til det samme marerittet som jeg var i. Jeg lå i bagasjerommet, mest sannsynlig i bilen til Jason. Hendene mine var hardt bundet sammen med en tykk, kald kjetting.

 

 

Føttene mine var bundet med et vanlig tau og over munnen min hadde jeg en stor, stram teipbit. «Mmhmimh!» var alt jeg fikk ut mens jeg slo rundt meg alt jeg hadde. Nå var det rett og slett nok. Jeg orker ikke mer av dette marerittet. Veien vi kjørte på var utrolig humpete og jeg fikk vondt i ryggen jeg lå på. Det var fortsatt mørkt ute, og jeg tippet klokka var midt på natten. «Det er helt sykt Jason, vi kan ikke bare la han være igjen og bli tatt» hørte jeg Joe si og jeg prøvde å roe meg ned før jeg spisset ørene mine. «Hør her! Enten blir han tatt, eller blir vi alle tatt - du kan få velge hva du vil. Jeg kan godt bare sette deg av her og reise til Cleveland selv» svarte Jason irritert tilbake. Cleveland?! «Nei» Joe sukket og jeg fikk med en gang panikk igjen. «MHMMM!» Jeg ville ikke til Cleveland. Jeg ville ikke reise til en annen stat med dem..., det er dobbel kidnapping. «Åh, hold kjeft på deg!» ropte Jason før han rattet skarpt med vilje. «Skal jeg få hun rolig?» Det var Alex's stemme - han var tydeligvis her han også. Jeg ristet hardt på hodet - selvom han ikke kunne se det. Jeg skvetter da Alex plutselig snur seg lyn kjapt i sete og stirrer ned på meg med et skummel og intenst blikk. «Vi skal til Cleveland - fått med deg det eller?» Han gliste ned mot meg og jeg klarte ikke å skjule redselen i de svake og trøtte øynene mine. «Vi må rømme fra Chicago skjønner du, for noen her la igjen en lapp om hvor vi var og nå er politiet ute etter oss, så derfor skal du få æren til å bli med oss, men flaks for deg så er vi èn mindre, Jim ble nettopp funnet av en politimann kalt...Charles Combortia - kjenner du til ham kanskje?» Øynene mine fylte seg opp av salte tårer da han nevnte pappa. Hadde han virkelig kommet til det stedet marerittet mitt startet og ikke funnet meg? «Mhmmmh!» mumlet jeg høyt ut, men det jeg egentlig ville si var 'Pappa kommer til å finne dere alle sammen og da er dere så fucked som det går ann å være, akkurat som Jim!' Jeg håper bare det ikke blir for vanskelig for han å finne meg i en ny stat, men Cleveland er jo ikke langt unna Chicago, så kanskje beboerne har fått med seg at jeg er savnet og i livet... «Alex - det får hun ikke akkurat til å hold kjeft!» spyttet Jason fram i bilen og rett etter fikk jeg et slag i ansiktet av Alex og et i magen før jeg krøp meg sammen og begynte å la tårene trille lydløst ned det kalde kinnet mitt. Når ender dette?

 

Hva syns du om at de reiser videre til Cleveland? Mere? ☺♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 15.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 18 kommentarer
17

Alex's munn fløy åpen av sjokk, Jason's øyne brant av sinnhet og jeg moste meg oppover veggen i redsel. «Fucking's hore!» ropte han før han hoppet oppå meg og jeg landet med et brak ned på gulvet.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

«Vær så snill - ikke gjør meg noe, jeg mente det ikke» Gråtingen min sprakk på slutten da jeg kjente knyttneven hans berøre det sårlige kinnet mitt, hardt. Han ignorerte det jeg ba om fullstendig før han tok et hardt tak rundt halsen min med begge hendene sine og klemte til. Jeg kvelte et skrik og slukte så mye luft jeg klarte. «S-slu-tt» presset jeg fram og jeg begynte å føle kvalmen komme krypene. «Jason, det er nok nå - slipp!» ropte Alex bak ham før han krabbet over senga og tok tak i skuldrene til Jason og presset han hardt bakover. Jeg rullet meg over på magen og brakk meg idet Jason slapp taket på meg. «Bare våg deg å rør meg igjen!» freste han ut før jeg kjente et spark i magen. Tårene trillet mot min vilje ned og jeg fortsatte å bryte meg. «Hva skjer her?!» Døra fløy åpen og Joe kom inn med store øyne. «Dude, hele motellet kan høre dere, hva faen skjer?» Han lukket fort døra bak seg og så uforståelig ned på Jason som nå satt på senga og meg fortsatt på gulvet. «Hun fikk bare det hun fortjente» mumla Jason surt tilbake og jeg reiste meg forsiktig opp før jeg stilte meg klønete inntil verandadøra og så på dem, fortsatt med tårer i øynene. Magen min har aldri følt en værre smerte før.

 

Image and video hosting by TinyPic

«Hun slo til ham» mumla Alex litt mer forklarende og jeg så ned på gulvet. Hvorfor gjorde jeg det? Du eier ikke selvkontroll Skyler. «Åh, vell...jeg tror du ikke kommer til å bli så veldig glad nå heller...» Vi alle ga Joe forvirrede utrykk og hendene mine ble klamme da jeg forsto hva han skulle si. Hadde han sett meg? «Nei, ikke si det» hvisket jeg hysterisk. Jason snappet fort blikket sitt på meg som så bedende på Joe. «Hva faen prater hun om? Si det» kommanderte Jason og flyttet blikket sitt på Joe igjen. Det føltes ut som hjerte mitt skulle hamre ut av brystet mitt idet Joe slikket seg på leppen og ga meg et oppgitt blikk. «Sorry Skyler, jeg holder ikke med deg - hun puttet en lapp i lomma til moren sin da hun trakk ut en seddel til deg» Jeg dunket bakodet mitt i glassdøra bak meg da Jason reiste seg illsint opp av senga. «HVA?! Hvorfor sa du ikke noe til meg?!» Han dyttet Joe i brystet så hardt at han dunket inn i døra bak ham selv. «Jeg ville si det, men du pekte den jævla pistolen mot meg og sa jeg ikke skulle!» ropte han til forsvar tilbake. Jason dro seg hardt og frustrert igjennom håret før han slo til veggen rett ved siden av Alex. Det banket på den andre siden av døra der Joe sto og han fjernet seg før han så igjennom kikkhullet. «Shit - det er fyren fra resepsjonen» hvisket han og gidde Jason et 'Hva-skal-vi-gjør-nå?' blikk. «Bare åpn opp» hvisket Jason tilbake mens han bet seg i leppa. Jeg prøvde å legge på et falskt smil idet Joe åpnet døra og den samme mannen med krøllete hår og briller som sto bak disken og gidde oss nøklene til rommene kom til synet. «Unnskyld forstyrrelsen, men jeg har fått en del klager på at det kommer litt bråk fra dette rommet, og jeg ber dere om å  kunne dempe dere litt» Jason's knyttnever strammet seg og min værste mistanke ble bekreftet. «Ikke fortell meg hva jeg skal gjør!» Han dyttet mannen hardt i brystet så han gikk sjokka bakover og Jason fortsatte å presse seg forbi han før han var ute av synet mitt, og mest sannsynlig motellet også. «B-beklager, han har ikke tatt pillene sine for aggresjonen sin i dag, jeg lover at vi skal være mer stille» løy Joe nervøst før han klappet igjen døra og mannen rakk å si noe mer. Hva og hvor skulle Jason nå? «Se hva du har gjort nå!» glefset Alex, men han forholdt stemmen sin ganske dempet. «Hva faen sto det i lappen?!» Jeg knep igjen øynene mine idet han sto fem cm fra fjeset mitt. «Svar meg!» knurret han og tok et hardt grep rundt haken min før han presse hodet mitt oppover så vi fikk øyekontakt. Det var noe helt annerledes når han gjorde det enn når Jason gjorde sånt mot meg... «Og ikke engang prøv å lyv for meg, da utvider pupillene dine seg og da er du ille ute jenta mi» Faen. Jeg holdt øynene mine ufrivillige inn i de blå-grønne øynene til Alex og pustet ut. «Jeg skrev at jeg var kidnappet» mumlet jeg lavt. «Skrev du hvor du befant deg?» Jeg nikket og skvatt da han slo håndflaten sin i glasset over hodet mitt. «Helvete's purke» mumlet han surt før han trakk seg unna meg og gikk litt bakover med et irritert utrykk på fjeset.

 



Image and video hosting by TinyPic

«Hvorfor sa du ikke noe?!» Han yppet seg oppover mot Joe og han tok opp hendene sine nok engang. «Jason truet meg med å ikke si noe, så jeg gjorde bare det han ba meg om!» «Du kunne sagt det til meg, idiot!» ropte Alex tilbake mens han dro seg hardt i håret, akkurat sånn som broren hans hadde gjort det. «Da var jeg allerede pissed - det er like mye deres feil som min!» ropte Joe tilbake og det hadde ikke forundret meg om resepsjon's mannen hadde kommet tilbake og kastet oss ut. «Flytt deg» spyttet Alex før han dyttet meg voldelig til siden og dro opp verandadøra før han hoppet over gelenderet og forsvant han og. «Hvor skal han?» spurte jeg forvirra. Kanskje dette var min sjanse til å rømme igjen. «Mest sannsynlig til parken og se om moren din fortsatt er der» mumlet han oppgitt og pustet tungt ut før han dumpet seg ned i senga. Skulle de gjøre mamma noe?! Noe hardt, jeg trenger noe hardt. Jeg skannet rommet og så en brannslukning apparat til venstre for meg. Jeg slikket meg på leppene før jeg tok den opp så lydløst jeg klarte og listet meg bort til senga før jeg hev den over hodet til Joe. Han tok fort opp øynene sine da han følte det kom en skygge i ansiktet hans. «Hva f-» Mer rakk han ikke si før jeg hamret den store, harde, tunge flaksen i hodet på han. Igjen og igjen - helt til han lå ganske så besvimt og slapp i senga. Sorry Joe, jeg måtte bare. Jeg slang flasken fra meg i senga og pilte ut døra. «Du!» Jeg pekte fort mot mannen bak disken og han tok opp hodet sitt og så på meg imellom øyevippene sine. «Kan jeg låne en telefon? Vær så snill» sa jeg stresset og han pekte på en vegg telefon like ved toalettet. Jeg løp til den og snappet til meg røret. Jeg trykket inn nummeret til pappa det forteste jeg klarte og det begynte å ringe sakte, men sikkert.  *Pip* *Pip* Vær så snill ta den pappa, nå gjelder det om liv og død. Jeg snudde meg brått mot utgangsdøra da jeg hørte en bil brumme utenfor motellet og jeg kunne skimte Jason's sølv Ferrari parkere utenfor. «Faen» hvisket jeg før jeg slang fra meg røret som fortsatt pep og løp stresset inn en dør det sto 'Personal' på. Jeg låste fort døra bak meg og kunne høre motell sjefen's stemme utenfor. «Hei - du kan ikke gå inn dit! Lukk opp!» Han banket på og jeg fortsatte innover rommet på let etter en flykning's vei.

 

Herregud, tusen takk, 236 lesere i går♥ Husk å bruk chaten, der skriver jeg litt info om delene osv☺

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 15.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 17 kommentarer
20

«Ikke skad hun» fortsatte jeg og han snudde seg før han så på meg med et uleselig blikk. Alt jeg ber om er at hun får leve, da kan de bare gjør hva faen de vil med meg etterpå, bare la mammaen min gå like hel.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

 Jason løftet armene sine og viste 'avbryt' tegn til Alex og han sank ned pistolen sin igjen mens han så rart over til oss. Alle de følelsene mine som svulmet opp i kroppen min da jeg la hodet mitt tungt inntil armen til Jason der jeg hadde holdt ham. Jeg var glad og lettet for at han gikk med på det jeg sa. Jeg var irritert på Alex for at han idet heletatt kunne tenke på å sikte en jævla pistol mot moren min og til slutt så var jeg livredd for at noe annet negativt kunne skje med hun. Jeg så plutselig Joe komme gående mot hun, fortsatt med maska på. Hjertet mitt sprakk da han slo mamma så hun besvimte ned på bakken. Mannen bak boden så sjokka ut før han fikk et hardt slag i ansiktet han også, og jeg vet hvor hardt Joe slår. «Mamma» klynket jeg og løp alt jeg kunne mot hun. Jeg kastet meg ned på knærne mine og klemte rundt den slappe kroppen hennes. «Mamma?» spurte Joe tydelig forvirret. «Ja, hun er moren hennes» mumla Jason og kom bak meg med hendene i lommene sine. «Kom igjen da, vi har en jobb å gjøre!» sa Alex stressa uten å bry seg om det som akkurat skjedde, han forsvant bare bak boden der mannen sto og fylte bagen sin med pengene som var oppi kassa. «Sjekk hvor mye penger hun har på seg» mumla Jason og hintet ned til mamma. «Nei, vi skal ikke rane hun» sa jeg sint og tårene fosset ned mens jeg reiste meg opp. De skulle ikke røre henne noe mer enn det de allerede har gjort. «Hør her bitch, jeg kommer ikke til å være snill mot deg bare fordi jeg gjorde det jeg gjorde, så pass kjeften din litt mer» spytta han mens han bøyde seg ned og begynte å sjekke lommene hennes for penger. «Her» mumla jeg og trakk ut en 10$ lapp fra jakkelommen hennes, men det jeg egentlig gjorde var å bytte pengen med lappen min. Takk gud, nå var det stresset over. Jason så med granskende øyne på meg igjennom maska før han tok tak i seddelen og reiste seg opp igjen. «Jeg har alt, kom vi stikker!» Alex hoppet igjennom luka på boden og slang bagen over skuldra si. «Kom igjen» mumla Jason og snudde seg, men jeg stoppet han. «Vi kan ikke bare la hun ligge her!» svarte jeg i panikk tilbake. «Slapp av, hun ble slått ned for faen, ikke noe mer, hun våkner opp etter en time eller noe uansett» Jeg så bort på Joe som ristet på hodet sitt og gav meg et uforståelig blikk. Skulle hun ligge her i en time i dette kalde, mørke været? «Kom igjen Joe, vi stikker. NÅ!» kommanderte Jason mens han startet å dra meg den samme vegen som vi kom hit. Joe la et siste blikk ned på mamma før han ristet nok engang på hodet og gikk etter oss. «Jeg vil ikke! - slipp meg!» skrek jeg ut før jeg dro meg ut av grepet til Jason og gikk noe skritt unna han. «Jeg har gjort alt du har bedt meg om, kan du ikke bare la meg gå?!» «Nei for faen, du kommer bare til å si hvor vi befinner oss, og da er vi fucked!» «Jeg driter da i om dere er fucked! Du har vell ikke bruk for meg noe mer uansett!» skrek jeg frustrert tilbake. Han trakk plutselig fort fram pistolen fra baklomma si og holdt den hardt inntil tinningen min så jeg frøs stille.

 





«Hold kjeft nå!» knurret han med sammenbitte tenner. «Jeg lover å ikke sladre» klynket jeg og han snøfta. «Sikkert det - jeg stoler ikke på deg» mumla han før jeg kjente pistolen ble borte og jeg lukket opp øynene mine igjen. «Ehm, Jason h-» Jason avbrøt Joe som prøvde å si noe. «Ikke start du også!» mumlet han bittert og fortsatte å dra meg voldelig bortover i armen. «Men d-» «Joe! Hold kjeft for faen og slutt å forsvar hun!» Jason pekte pistolen sin mot Joe og han klappet fort igjen. Herregud, Jason du er gal, jeg trodde dere var på det samme laget.

Jeg dro av meg lua og slang meg med ansiktet ned i puten min før jeg hylgråt ut alt jeg hadde. Det var rett og slett en god og skrekkelig følelse av å se mamma igjen, og jeg håper bare så inderlig hun finner lappen og viser den til pappa sånn at han og hele crewet sitt kan komme og lete etter meg - og ikke minst finne Jason og de sånn at de havner bak lås og slå for livstid. Joe hadde bare gått rett inn på rommet sitt igjen, hvorfor vet jeg ikke - kanskje det har noe med at Jason pekte pistolen sin mot han? «500...530 - 564$» mumla Alex før han la alle myntene og sedlene på kommoden til Jason. «Det er vell nok til mat i to uker det» mumla Jason før han dro hånden igjennom håret sitt. «Kjører det personer på den Highway'en hver andre uke?» mumlet jeg overraska før jeg snudde meg litt rundt i senga og snufset. «Sånn ca, nok til at vi har nok kjøtt til Gilbert egentlig» Jason trakk opp skuldrene sine og munnen min ble om til en tynn strek. Kan ikke folk snart skjønne at det er noe muffins med den Higway'en - og at ingen burde kjøre bortover der fordi alle forsvinner bare? Til og med jeg burde skjønt det før vi reiste dit... «I gjennomsnitt dreper vi ca. 40 til 50 personer hvert år» smilte Jason lurt og jeg så ned på puten min. Og alle de personene, utenom èn blir spist av en mann kalt Gilbert, sykt. Jeg begynte å tenke tilbake på Kate og de. De er død. Bortevekk fra denne planeten, og jeg kommer aldri til å se dem igjen i mitt liv noen gang, hvis jeg ikke dør selv da, men da kommer jeg ikke til å se igjen mamma, pappa, lillebror eller noen andre av de jeg bryr meg om - men best av alt, jeg får ikke se igjen Jason og de. Høres best ut å dø, men jeg ville ikke, jeg ville bruke det ene livet mitt jeg hadde fått på et godt liv. «Kan du slutte å grine så jævlig?» spurte Jason irritert og helt ut ifra det blå klappet jeg han hardt på kinnet. Alex's munn fløy åpen av sjokk, Jason's øyne brant av sinnhet og jeg moste meg oppover veggen i redsel. «Fucking's hore!» ropte han før han hoppet oppå meg og jeg landet med et brak ned på gulvet.

 

Oh, hva skjer nå da? o.O Drit del jeg vet, klarte ikke å konse meg i denne delen, vet ikke hvorfor :/

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 14.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 20 kommentarer
13

Neineinei, ingen flere skal dø bare fordi de vil ha litt kaffe. «Men te-» «Hold kjeft, jeg vet hva jeg gjør» spyttet Jason irritert mot meg og jeg kjente magen min vrei seg som en virvel. Dette kom ikke til å ende fint...

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

«Jeg må på do» mumlet jeg og så på Jason etter svar. «Greit, men Alex og Joe skal stå utenfor vinduet og jeg her, så ikke tenk på å stikke av en gang» sa han alvorlig og jeg nikket oppgitt. «Gid, jeg skal bare på do» mumla jeg irritert og skjøv stolen inntil bordet igjen før jeg snudde på hælene og satte kursen mot toalettet. Jeg skulle ikke på do. Når jeg gikk forbi disken lå det til min flaks en penn og blokk tilgjengelig. Jeg plukket den fort opp, og det hørtes ikke ut som Jason og de så det siden de ikke stoppet meg. Jeg låste meg fort inn på en do og begynte å skrive i hast.

Kjære mamma og pappa. Dere er nok veldig urolig for at jeg ikke har ringt eller tatt kontakt siden vi dro, noe jeg lovte jeg skulle gjør. Men denne campingturen tok en litt annen vending enn det jeg hadde trodd. Midt på en forlatt Highway fire timer fra hjemme, åtte kilometer fra en gammel bensinstasjon og ned en veg til venstre skjedde det. Vi punkterte og jeg, bare jeg alene ble utsatt for en skrekkelig lek av tre kriminelle menn og en gutt. Den ene gutten heter iallefall Jason McCann. Kate, Ethan, Nick og Jordan ble dessverre drept av de, men jeg er forsatt i livet, hvor lenge vet jeg ikke. Men hvis jeg ikke klarer å komme meg hjem snart, vær så snill å let etter meg. Jeg er redd og savner dere utrolig mye. Hils lillebror. Elsker dere alle sammen, klem Skyler ♥

Tårene rant og jeg ble akkurat ferdig med hjerte da det banket hardt på hoveddøra. «Skyler - du har to minutter på deg, ellers kommer jeg inn!» Jeg brettet fort lappen i tre og puttet den ned i lommen min før jeg kastet pennen i søppelbøtta og trakk ned skyllinga så det skulle høres ut som jeg virkelig hadde vært på do. Jeg låste fort opp før jeg løp til speilet og tørket meg rundt øynene før jeg gikk ut av doen igjen der Jason sto og ventet utålmodig på meg. «Endelig - klokka er halv seks, vi må kjappe oss tilbake så vi kan få planlagt ting mer detaljert» mumlet han og tok tak i armen min før han dro meg hele vegen tilbake til bilen sin der Alex og Joe kom gående når de så oss og vi kjørte tilbake til motellet. Jeg skulle få det brevet hjem, om jeg så måtte be på mine knær til en random mann at han skulle levere det videre for meg.

«En til deg, du kan få en tilfelle det går skeis. Og en til meg» Jason gidde en pistol hver til Alex og Joe fra bagen han hadde med seg og jeg satt sammenkrøpet på senga vår og bet meg nervøst på neglene mens jeg så på. «Og nå masker» mumlet han videre og jeg tok opp brynene mine idet han kastet en svart lue med hull foran øynene og munnen til meg. Alex trakk på sin og han så dobbelt så skummel ut enn det han vanligvis gjorde med pistol i hånda og skjult ansikt. «Skal du ta den på?» spurte Jason utålmodig etter at han hadde fått på sin egen. Jeg så ned på den og bet meg svakt i leppa. Jeg ville ikke akkurat. «Argh, har vi kommet til miss. Jegerfeig igjen nå?» spurte han og så irritert ned på meg. Jeg slang maska på meg og stirret like irritert tilbake på ham. Tro meg, jeg kan være tøff hvis jeg vil.




«Hva skal dere?» spurte jeg forvirra da alle tre begynte å gå på rekke bort til verandaen. «Vi må komme oss ut verandaen så ingen får vite at vi har forlatt motellet og at vi blir misstenkt for noe» svarte Jason og Alex hoppet plutselig ned fra gelenderet og Jason var like etter før Joe hoppet ned til slutt med et stort dunk siden han var så sykt stor. «Skyler!» Jason's sinte stemme fikk meg redd og jeg kjente for sikkerhet's skyld om lappen forsatt var i lommen min før jeg gikk mot verandaen og satte meg oppå gelenderet og kikket redd, kanskje tre, fire meter ned på de andre. «Jeg vil ikke» pep jeg. Okei, kanskje Jason hadde rett om at jeg var litt pyse, men dette er barndoms fobier og jeg hater for det meste høyder over alt på jorden - og ialleall når marerittene mine er der nede og venter på meg. Alex facepalmet seg selv og Jason strakte armene sine opp mot meg. «Greit, jeg tar deg imot - bare hopp» Jeg kikket usikker ned på han. «Hopp da for faen!» freste han og jeg skvatt før jeg tok sats og hoppet bort fra gelenderet og følte meg selv dette i en evighet før jeg stoppet opp i Jason's sterke armer. Oi, han tok faktisk imot meg, jeg hadde ikke trodd han kom til å holde løftet sitt sånn egentlig... «Pingle» hvisket han med en tone av humor i stemmen mens han så på meg. «Slipp meg ned» knurra jeg og kava meg ut av grepet hans ned på gresset igjen. «Åh, såret mitt» stønnet jeg vondt mens jeg holdt meg på siden. «Din feil. Bare ikke gjør en brå bevegelse så slipper du smerten» Jason klappet meg kort på ryggen og dyttet meg bortover mot bilen sin igjen. Jah, det blir veldig enkelt når de har med seg pistoler og skal rane noen, jeg kommer bare til å løpe rundt som en hode kappet høne...

«Er alle klare?» Alex og Joe nikket og jeg satt bare helt stivt i setet idet Jason slo av motoren på bilen. Jeg var ikke klar idet heletatt. «Skyler, du holder deg bak meg nå. Pass på hvor du går og ikke si et pip» Stemmen hans var bestemt og noe inni meg ville ikke ødelegge for dem - jeg ville bare komme meg fortest mulig hjem sånn at jeg kunne få Jason og gjengen ut av livet mitt for alltid. Jeg og Jason lusket oss bak en liten busk og Alex var bak et tre, mens Joe gjorde klar for avledning's planen hans. Det var lyst rundt kaffevogna og siden det kunn var lys foran og ikke bak den lille skogen vi var i kunne nesten ingen se oss idet heletatt. «Faen» mumlet Jason lavt og jeg så Joe pile tilbake til der han kom fra. «Kjapp deg, kjapp deg» mumlet han utålmodig og jeg tok tiden min og studerte dama som kom og skulle kjøpe seg en kaffe. Hun sukket da hun klarte å miste masse mynter på asfalten og hun satte seg ned på huk for å plukke de opp igjen. Hun så ganske deppa ut for en grunn også. Vent nå litt..., den gangen, stilen, håret - mamma?! Jason hysjet på meg idet jeg gispet sjokkert. Pupillene mine minsket seg og tårene flommet opp i øynene mine.

 

Image and video hosting by TinyPic

Jeg fikk så lyst til å dytte Jason bort fra meg og løpe mot hun for å klemme og kjenne varmen til min kjære mor inntil meg igjen - men jeg viste jeg ikke kunne, da ville alle tre skyte oss. Jeg begynte plutselig å hulke ukontrollert og Jason snudde seg brått mot meg før han klemte hånden sin over munnen min. «Hold kjeft og slutt å sutre!» freste han lavt og jeg dro hånden hans hardt vekk. «Det er moren min» spytta jeg tilbake og han så litt sjokka ut før han flyttet blikket sitt på hun som fortsatt lette etter myntene sine. Jeg kunne se i sidesynet mitt at Alex gidde Jason et signal før han løftet pistolen sin og pekte den mot mamma. «Neineienei, Jason vær så snill, ikke skyt henne, jeg ber deg, vær så snill» Jeg klemte han rundt armen og så bedende på han med tårevåte øyne. «Ikke skad hun» fortsatte jeg og han snudde seg før han så på meg med et uleselig blikk. Alt jeg ber om er at hun får leve, da kan de bare gjør hva faen de vil med meg etterpå, bare la mammaen min gå like hel.

 

:O Tror du Jason gjør som hun ber om? Takk for forslagene deres, nå vet jeg litt hva dere vil skal skje osv♥♥♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 14.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 13 kommentarer
21

«Faen» mumla han og snudde seg før han låste opp døra og gikk inn. «Bare ikke plag meg» mumla han grettent før han slang seg ned på dobbelt senga og lukket øynene sine. Neida, i morgen kveld kommer du ikke til å se meg engang.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 



Jeg stirret rundt i rommet og satt meg forsiktig ned på kanten av senga, lengst unna Jason som kikket på meg igjennom halvlukkede øyne. Det var kunn en dobbelt seng her, to kommoder, et lite felles klesskap, et speil og en liten veranda med utkikk over skogen og noen stusslige hus lenger til høyre og ikke minst et lite bad her.

 

 

Vell, dette er vell min seng også. Jeg la meg forsiktig ned på ryggen med hendene på magen min mens jeg stirret opp i taket med Jason's øyne som borret hull i meg på siden. «Hva er det?» poppet det ut av meg og jeg snudde hodet mitt til venstre så vi fikk øyekontakt. Han trakk opp skuldrene. «Så ikke på deg» mumlet han og snudde seg rundt så han lå med ryggen til meg. «Sikkert» mumla jeg og himlet med øynene. Han gryntet og jeg slo av lampen som sto på bordet mitt og jeg sovnet like etter. Endelig - søvnen jeg savnet og trengte.

Jeg åpnet opp øynene mine av at det banket hard på døra våres og jeg huffet før jeg reiste meg opp, men ble holdt nede av en sterk arm. Hva faen? Jeg så bort på Jason som hadde den ene armen sin over meg og den andre oppå hodeputen min. Jeg knipset han på nesa og han gryntet før han fort tok opp øynene. Han tok kjapt til seg armen da han så hvordan han lå. «Takk skal du ha» sa jeg ironisk og gikk for å åpne opp. Jeg tittet igjennom kikkehullet på døra og så Joe og Alex stå påkledd utenfor. Jeg vred om låsen og de kom inn. «Yo - sovet godt eller?» spurte Alex lurt før han hev seg i senga, nesten oppå Jason og gned han i håret så det ble enda mer bustete enn det det var fra før. «Gi faen a'» knurra Jason og slo han i hodet med puta si. «Woah, du er alltid så gretten på morninger Jason!» Han tok opp hendene sine i forsvar og Joe lo av de, mens jeg sto inntil veggen med hendene i kryss. På morninger? Jason er gretten hele tiden. «Skal vi få oss noe å spise eller?» spurte Joe ivrig og slikket seg rundt leppene. Ååh, mat - mhm. «Ja så kan vi reise på favoritt sjappa mi!» sa Alex seg enig og Jason satte seg opp i senga før han gned seg i øynene. «Greit, men ikke enda - jeg må våkne først» mumla han og strakk seg. Jeg sukka og kjente magen min skrike etter mat - . Jeg tok opp verandadøra og gikk ut før jeg satte albuene på gelenderet og pustet inn friskt by luft - selvom vi ikke var direkte i storbyen så var vi ikke langt unna.

Jeg gredde igjennom det bustete håret mitt med hånden siden jeg ikke hadde børste med meg. Jeg dro på meg skoene og gikk ut døra Jason holdt oppe for oss. Han låste igjen og vi begynte å gå igjennom den lille resepsjonen. Jeg fikk så lyst til å skrike ut at jeg var kidnappet, men kunne ikke etter det Jason sa han kom til å gjør. Jeg ville helst slippe unna å skade flere uskyldige stakkars mennesker. Vi satte oss inn i bilen og Jason begynte å kjøre ut på veien igjen. «Er det her vi skal?» spurte jeg nesten litt surt. Vi hadde kommet fram til en Junk Food sjappe som heter Hooters, og etter det jeg vet så er det bare lettkledde damer som jobber der. Alex nikket stort til meg og klarte ikke ta øynene sine fra de horete jentene som tasset rundt med mat og bestillinger. Ikke rart dette var favoritt matplassen hans. «Hei, jeg heter Jane og jeg skal være verten deres i dag» En blond jente som kanskje akkurat hadde bikket 20-åra kom mot oss. Hun hadde utrolig utringet topp med push up, en liten, trang shorts og noen svarte høye hæler på de nakne, lange bena hennes.


 

Hun viste oss til et bord med fire stoler og jeg så hun fikk et ekstra godt øye til Jason. Vi satt og ned så jeg selvfølgelig måtte sitte ovenfor Jason og ved siden av Joe. «Hva skal det være?» Hun trakk ut en penn som hang hun i mellom puppene på toppen og begynte å bite svakt på den - noe som Alex tydeligvis syns var drit sexy siden han vred seg på stolen mens han bet seg hardt i leppa. «Jeg skal ha en øl» Alex sa seg enig i det Joe sa og Jane som hun het flyttet blikket sitt over til meg med et 'Eh-jente-hva-har-skjedd-med-utsende-ditt?' blikk. Å tro meg, det vil du ikke vite. «Vann» mumla jeg kort før jeg satte bena i kryss under bordet. Jeg tørster nesten i hjel, og det eneste som hjelper da er vann. Hun skrev det ned og førte hånden sin svakt opp bieceps'en til Jason og førte den litt oppover skuldra hans. «Og du da?» spurte hun så sexy hun klarte. Jeg og Jason himlet likt med øynene. «Øl. Og hør her, jeg er her for maten ikke et jævla strippeshow» svarte han spydig og Jane trakk fort til seg hånden før hun så sjokkert ned på han. Hun skrev det kjapt ned før hun snudde på hælene og klakket seg videre.Tipper hun aldri har blitt avvist på den måten før... «Hun må jo få noe da» sa Joe oppgitt over at Jason ikke ville la meg spise noe. «Ellers kommer hun til å sulte ihjel snart og husk, det var du som vi-» «Okeiokei, hun kan få noe, men ikke noe stort» avbrøt Jason surt før han tok en stor slurk av ølen en annen jente enn Jane kom med, tipper hun ikke turte å komme tilbake igjen.

«Okei, her er planen - og nå vil jeg at du også skal høre etter Skyler» Jeg tittet opp på Jason med munnen full av salat og nikket kort. «I kveld, rundt klokka åtte kjører vi bort til en park der det er en kaffebod, som selger noe jævlig bra - så de har garanter penger» Jason snakket passe lavt sånn at vi ikke skulle bli hørt av noen. Jeg svelget ned og så på han forklare resten. «Joe, du er avlenker, jeg skyter, Alex raner og du Skyler gjør bare det jeg sier til deg der og da. Forstått?» Alle nikket utenom meg. «Skal dere skyte noen?» spurte jeg og begynte å pirke nervøst på glasset mitt. «Hvis vi må så, ja» Jason trakk opp skuldrene sine og jeg så ned i fanget mitt. Neineinei, ingen flere skal dø bare fordi de vil ha litt kaffe. «Men te-» «Hold kjeft, jeg vet hva jeg gjør» spyttet Jason irritert mot meg og jeg kjente magen min vrei seg som en virvel. Dette kom ikke til å ende fint...

 

:O Hva tror dere skjer i kveld? Noe spess dere vil skal skje i så fall?☺

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 13.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 21 kommentarer
13

Han skrudde volumet ganske høyt opp og jeg mimet litt med. Nå ville jeg helst bare få sjansen til å rømme igjen, selvom det garantert kom til å koste livet mitt denne gangen - jeg skulle bort fra de og jeg skulle ikke gi opp.

 -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 



Jeg hadde bare sittet å hørt på sangene som spilte og tenkt tilbake på det Joe sa til meg om at Jason likte meg litt. Nå er jeg ganske sikker på at han ikke gjør det. Han har ikke sett èn eneste gang på meg siden jeg våknet opp, og det er vell noe som er naturlig mann gjør med hverandre hvis noen er forelsket, eller? Kanskje det er litt feil likevel, siden jeg satt og så på han hele tiden selv, men herregud, han er det kjekkeste typen jeg noen gang har møtt - men også den værste når det gjelder personlighet...Jason skrudde ned volumet på musikken og jeg kjente meg fort igjen, det var her Gilbert bodde. Jeg fikk frysninger og kjente magen vrenge seg før alle sammen gikk ut av bilen og jeg fulgte etter fordi jeg gjerne ville høre hva de skulle prate om. «Jason! Alex - Joe!-» Gilbert stoppet fort opp da han så meg og han tok ned de begeistrede hendene sine med store granskende øyne istedet. «E-er ikke hun - død for lengst?» spurte han og så sjokka over til Jason. «Ikke enda...» mumla han og ristet på hodet. Jeg himlet med øynene før jeg skulte stygt på både Jason og mannen.

 



Image and video hosting by TinyPic

Gilbert sukka. «Så synd, jeg som hadde gledet meg til å smake på kjøttet ditt, du ser veldig smakfull ut» han kom mot meg og tok vekk litt hår fra halsen min. Var det defor han så så mye på meg når jeg var her sist? Fordømte pedo. Jeg fikk lyst til å sparke han i leggen og skulle akkurat til å gjør det, men da tok Jason heldigvis over for meg. «Hold fingra unna!» glefsa han irritert og holdt hardt rundt hånden til Gilbert før han slang den unna meg. Gilbert så på han med rynket panne som om han ikke skjønte hva som gikk av han. Ikke jeg heller. «Har dere kjøttet mitt da?» spurte han for å skifte tema og jeg rygget litt bak Jason fordi dette ikke var min samtale. «Ja, men først skal vi ha en eller to kanner fra deg» Jason satte hendene i kryss og Gilbert mumlet noe uforståelig før han snudde seg rundt og forsvant inn i butikken igjen i den hasten den gamle kroppen hans tålte. Jeg kikket fort over til Joe og han gidde meg et lurt blikk før han nikket mot Jason som sto med en utent røyk i munnen og hendene i lomma. Jeg himlet med øynene og kjente kinnene mine ble litt varme. Kunne han ikke bare gi seg? Jeg gikk jo fortsatt i T-skjorten til Jason, og den luktet helt herlig friskt. Ny bukse burde jeg også få, men jeg tror jeg helst vil slippe det enn å gå med sægge buksene til Jason eller Alex for den slags skyld - Joe sine kommer jeg vell til å drukne oppi og jeg er ganske sikker på at Jim hater meg mer enn pesten akkurat nå... Gilbert kom tilbake med to grønne bensinkanner i hendene sine før han satt dem rett ned på marken fremfor føttene til Jason. Han bøyde seg ned før han åpnet lokket for å sjekke om det var bensin som var oppi. «Kom med posene» mumlet han og Joe og Alex var rask med å gå bak i bagasjerommet før de åpnet noe som så ut til å være en stor hvit kjølebag. De tok ut sikkert fem, seks brødposer hver seg med rød gugge og væske. Jeg kjente jeg ble kvalm igjen, men nå var det rett og slett ikke noe mer å spy opp. Gilbert gliste og tok imot alle posene i åpne hender. «Det var en fornøyelse å handle med dere igjen, McCann's, Fitcher. Jente» Gilbert nikket til guttene og så til meg. Jeg tipper Joe heter Fitcher til etternavn jeg da...Jeg himlet nok engang med øynene over det han kalte meg. «Jeg heter faktisk Combortia» spytta jeg irritert ut og Gilbert trakk opp skuldrene før han snudde og forsvant inn i butikken, smørblid for menneskekjøttet sitt. «Heter du virkelig det?» spurte Jason og så rart på meg. «Ja?» svarte jeg like rart tilbake. «Er ikke det et slags utenlands etternavn a'?» spurte Alex og lente seg vekk fra bilen før han så på meg med et nysgjerrig blikk. «Nei, eller jo, jeg er egentlig fra Australia og-» Jeg avbrøt meg selv og ristet oppgitt på hodet. Ikke gi dem noe informasjon om deg eller andre. «Skal vi fortsette?» mumlet jeg fort og tok hånden min på dørhåndtaket. Jason nikket kort før han tok opp en lighter fra lomma si og tente på røyken han fortsatt hadde i munnen og vi satte oss inn og fortsatte den lange turen til Chicago byen.

Jeg kjente spenningen boble opp i magen min da vi kunne skimte høye skyskrapere med sterkt lys som blendet hele veien. Jeg begynte også å bli nervøs. Hvordan skal jeg komme meg hjem? Må jeg løpe hele veien? Skal jeg ta en Taxi? Må jeg stjele nøkkelen fra Jason og ta bilen hans slik at de ikke følger etter meg? Jeg kjente plutselig et slag på kneet mitt og jeg spratt øynene mine opp i Jason's brune og irriterte. «Du må starte å høre etter!» knurret han og jeg så ned på hendene mine. «Unnskyld» mumla jeg og han pusta ut. «Når vi kommer inn i selve byen skal vi finne oss et motell, og hvis du gjør noe tegn eller sier noe som helst om at vi er kriminelle og du er kidnappa så dreper jeg det tvert og de første ti personene jeg ser kommer også til å dø, så det er opp til deg om du vil holde kjeft og beholde livet ditt eller ikke» Jeg nikket taust. Så kontrollerende han er. Vi kjørte helt til et motell skilt lyste opp den mørke veien, siden Jason hadde kjørt litt utenfor selve husfylte byen.

 



 

«Er det her vi skal bo?» spurte jeg og så ut av bilen. Joe nikket til meg og gikk ut av bilen når Jason stoppet opp. Jeg fulgte sakte etter da vi gikk inn i motellet og Jason stilte seg foran disken der det sto en mann med krøller og briller. «Et rom for fire - tre dager» mumlet Jason mens han fant frem penger. «Det går nok ikke det, jeg har bare rom for to og tre» Jason så over til oss andre. «Hun kan sove alene» nikket Alex mot meg og Jason ristet hardt på hodet. «Nei det skal hun ikke» «Ååh» Alex nikket seg enig idet han kom på at jeg kunne rømme lett hvis jeg fikk rom alene. «Det er billigere om dere tar to rom for to personer» hoppet mannen bak disken inn i samtalen. «Greit, ta det da» mumla Jason litt bittert og slang noen pengesedler ned på disken. «Rom åtte og seks» Mannen gidde Jason begge nøklene og han nikket før vi begynte å gå mot rommene. «Hvem vil du sove med?» spurte Jason og tok opp brynet sitt mot meg før han lente seg på  døra til rom nr.6. Wow, sa han nettopp at jeg kunne velge hvem jeg ville sove med? Vell- «Det er ikke noe å spørre om engang Jason, du ville beholde hun - du får sove med hun, tudeldu!» sa Alex og vinket til Jason før han og Joe pilte inn på det andre rommet og lukket døra etter seg. Jeg så overrasket på Jason som bet seg i leppa. Okei, da får jeg vell bare sove med ham da..., hva kan han gjøre meg her uansett? «Faen» mumla han og snudde seg før han låste opp døra og gikk inn. «Bare ikke plag meg» mumla han grettent før han slang seg ned på dobbelt senga og lukket øynene sine. Neida, i morgen kveld kommer du ikke til å se meg engang.

 

Hvordan tror du 'rømningsplanen' til Skyler er? Mere?

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 13.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 13 kommentarer
14

 Og det at hun nesten fikk meg til å fortelle om fortiden og familien min var bare helt sykt - og nå har jeg til og med bedt Joe om å hjelpe hun med kuttene sine, faen altså, noen folk gjør meg bare så frustrert av og til!

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Skyler's Pov

 

Da jeg hadde blitt ferdig med å rense og bandasjere såret mitt, og ikke minst prate med Joe - som rart nok virket som en ganske grei fyr likevel, så kom Jason hjem igjen og jeg sto alene midt på gulvet i rommet hans. Han kom fort ned trappa og senket ned farten litt da han så meg stå midt i rommet og gjorde..., ikke no. «Er det T-skjorten min?» spurte han kort og pekte fram mot meg. Jeg så ned på meg selv og nikket svakt. «Joe fant den til meg» mumlet jeg og fulgte synet mitt på han gå forbi meg. «Hvordan ble kuttene» mumla han og skjøv T-skjorte temaet unna. «Det er litt bedre, men det gjør fortsatt vondt» svarte jeg tilbake og rygget litt unna da han snudde seg mot meg. «Få se» Han dro opp T-skjorten min uten at jeg rakk å gjør noe og han stirra ned på den hvite bandasjen. Han slapp den ned igjen og begge blikkene landet på Alex som kom plystrende ned trappa. Han stoppet å plystre og så på oss med et rart ansikt. «Hva?» Jeg gjorde ikke noe og Jason trakk opp skuldrene. «Vi må fortelle henne om morgendagen» mumla han og satt seg ned på senga til venstre. Morgendagen? Hva skjer da? Alex sukket og gikk til den andre senga før han plukket opp en hvit stor singlet før han plutselig dro av seg overdelen han hadde på fra før av. Pupillene mine utvidet seg da jeg så sixpacken hans og jeg stirra fort ned på føttene mine. Ikke se opp, Skyler - da overlever du dette, glatt. «Hvorfor det? Hun må jo ikke vite absolutt alt vi skal gjør» Alex dro på seg singleten igjen og jeg hørte stemmen til Jason bak meg. «Jo, hun må faktisk det. For hvis hun skal være med, noe hun skal, og hun ikke vet om planen vår kommer hun bare til gjør noe dumt og fucke opp alt» Hva kommer jeg til å 'fucke opp'? «Jaja, hva enn du sier» mumla Alex tilbake før han dro vekk dyna fra senga si og kastet seg oppi. Såe, jeg tipper det er Jason og Alex som bor her, Joe i den midterste døra og Jim til høyre...Jeg snudde meg mot Jason igjen og så på han med et 'fortell' blikk. Han puttet hendene sine bak hodet sitt og så på meg før han slikket leppene. «Vi skal levere kjøttet til Gilbert og så skal vi kjøre videre til byen, finne oss hotell og så rane noen. Forstått?» Det eneste jeg likte i den setningen var at vi skulle til byen igjen. Jeg nikket svakt som svar. Skulle jeg virkelig være med å levere mine bestevenns kjøtt til en ekkel, slem, gammel gubbe som spiser det opp som is på en varm sommerdag? «Hva skal du?» mumlet jeg lavt og så på Jason trekke av seg T-skjorta si sånn som Alex gjorde. Holy fuck.

 

Image and video hosting by TinyPic



Her snakker vi om en diggere lillebror enn storebror altså! «Jeg skal sove?» svarte han rart tilbake og kastet overdelen på gulvet nesten ved føttene mine. Jeg klarte bare ikke å ta vekk øynene mine like enkelt som da jeg gjorde det mot Alex - det var bare noe spesielt med Jason som hadde en skummel tiltrekkende effekt på meg. «Hva med meg da?» fikk jeg presset fram så det nesten hørtes ut som et stønn. Åherregud. Kinnene mine brant og jeg hørte Alex le litt i bakgrunnen. «Du kan sikkert bare legge deg med ham, ikke sant Jase?» Jason skulte irritert over til broren sin før han reiste seg opp fra senga og jeg holdt på å dåne. Okei, skjerp deg Skyler! Det er bare en over sexy gutt - ikke noe mer. Jeg ristet meg som en filledukke inni meg selv og fikk ikke med meg at Jason hadde funnet fram et tau før jeg kjente han bandt den rundt høyre hånden min. Har ikke det stakkars håndleddet mitt fått nok juling? Han begynte plutselig å binde den andre enden av tauet fast i sin egen hånd og jeg så uforståelig på han. «Beveger du deg nå kjenner jeg hver cm, så ikke prøv å røm engang» mumlet han før han la seg ned på sengen igjen og jeg sto rett ovenfor han og stirret dumt ned på han. Og hvor skulle jeg sove - fortsatt? Jeg sukket oppgitt og satt meg nok engang inntil veggen i mellom sengene før jeg prøvde å slappe av litt - noe som var litt vanskelig fordi jeg satt veldig ukomfortabel og jeg fortsatt hadde vondt på sårene mine. Jeg føler meg rett og slett som ei bikkje når jeg sitter her bundet fast til 'eieren' min.

«Ey!» Jeg våknet raskt opp da det var noen som ropte og dro hardt i hånden min. Jeg gløttet opp mot personen og ikke overraskende så var det Jason. «Hva?» mumla jeg trøtt og lukket igjen øynene mine. Jeg hadde ikke fått sovet èn time engang, for hver gang jeg prøvde så var det enten Jason som rev i hånden min fordi han snudde seg, eller så var det Alex som snorket som et jordskjelv. Kort og greit, disse guttene er umulige å sove med! «Vi skal reise nå» svarte han care før han dro meg opp på bena mine og løsnet taket på tauet. «Nå?» spurte jeg hest og forvirret. Klokka var vell ikke mer en syv på morningen ellno. «Ja, så kjapp deg litt, vi venter ikke særlig mye lengre på deg» mumlet han irritert før han forsvant inn på badet. Han hadde på seg en rød tank topp med svarte skinn bukser som hang under rumpa hans, og så hadde han svarte Supra's. Jeg subbet meg etter han og stilte meg helt utslått inntil dørkarmen der jeg såvidt klarte å myse meg frem til han stå å fikse håret sitt med voks. Han skar en grimase og stirra ned i boksen. «Faen - jeg må ha ny» mumlet han nesen hysterisk før han gravde ut det siste som var i boksen og stylet håret fint oppover. Og gutter klager på oss jenter når det gjelder sminke? «Har du-» Jeg fikk ikke med meg hva Jason sa før jeg sovnet der jeg sto og følte meg selv bikke fremover i de muskuløse armene hans. Sånn går det når du ikke får din viktige nattsøvn...

 





 Jeg våknet opp med et grynt og så forvirret rundt meg der jeg satt i bilen til Jason med Joe ved siden av meg og Alex og ikke mist Jason framme. Hvor var Jim? Kanskje han ikke fikk være med på grunn av skaden? Ikke at det gjorde stort heller, jo mindre desto bedre. «Hun er våken nå» sa Joe og så på meg. Jeg strakk meg så lang som jeg var og så ut av vinduet der jeg så bilen kjøre fort på Highway'en som førte meg til dette helvete for det første. Jeg hater den og ørkenen - ikke minst slaktere og kannibaler. «Hvor er vi?» mumlet jeg hest før jeg la på et stille gjesp. «Snart til Gilbert» mumlet Jason og jeg lente meg tilbake i setet før jeg tok hendene i kryss. Jeg ville ikke se den stygge mannen, men hadde jeg noen særlig valg muligheter? Nei, dessverre. «Har du noe brukbar musikk i Ferrari'en din eller?» spurte Alex utålmodig, tydelig at han var lei av å sitte stille i en like stille bil så lenge som han hadde. Håper jeg ikke snorka... «Vent da» mumlet Jason før han trykket på to knapper og en Linkin Park sang kom på. Han skrudde volumet ganske høyt opp og jeg mimet litt med. Nå ville jeg helst bare få sjansen til å rømme igjen, selvom det garantert kom til å koste livet mitt denne gangen - jeg skulle bort fra de og jeg skulle ikke gi opp.

 

Takk for alle god bedring kommentarene deres, føler meg allerede myyye bedre♥☺ Litt kort del sorry, neste blir lengre ^^

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 13.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 14 kommentarer
12

 Han hadde rett, jeg burde vært glad for at jeg ikke ble torturert til døden borti der. Men jeg lurte virkelig på hvorfor han plutselig løsna meg fra kjettingene i stedet for å kutte opp halsen min...

 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



Resten av turen ble egentlig ganske klein fordi jeg måtte bite meg i tunga for å ikke slippe ut smerte stønnene mine som gjerne ville ut og fylle den stille stemningen mellom oss. Jason stoppet bilen utenfor huset sitt igjen og dro ut nøkkelen fra tenningen før han reiste seg opp og smelte igjen døra så jeg skvatt og tok hintet at jeg skulle følge etter han. «Joe! Lukk opp!» Jeg skvatt nok engang da han banket hardt på den midterste døra i gangen til huset. Jeg presset hånden min så hardt jeg tålte på kuttene for å få det til å slutte å blø så mye. «Jeg kommer!» hørte vi en mørk stemme si bak døra og sekunder etter sto Joe i døråpningen.

 

 

Han så granskende på meg og jeg slapp blikket mitt ned i gulvet. «Hva er det?» Han flytta blikket sitt mot Jason igjen som tok hendene sine i framlommene sine og slikket seg på leppene. «Du må finne førstehjelpsskrinet til hun» «Hvorfor det?» spurte han forundra over at Jason ville det. Ja, hvorfor? Skulle han bare kutte meg opp og så skulle jeg bli fikset opp rett etter? «Fordi jeg sier det» svarte Jason spydig og kort før han snudde seg og så på meg med et kaldt blikk. Jeg flyttet meg inntil veggen sånn at han kunne gå forbi meg. «Vent - hvor skal du?» spurte Joe og gikk to skritt vekk fra dørkarmen han sto i idet Jason gikk ut av husdøra igjen. Jeg fikk et lite glimt av rommet hans og det var ikke likt Jason's idet heletatt. Klær, brusbokser, blader og masse annet lå strødd rundt om i rommet. Kanskje ikke så overraskende når det er en person som Joe det er snakk om. «Jeg kjører vekk bilen til gropa!» ropte Jason tilbake og jeg snudde meg sjenert mot Joe igjen. «Vell...okei» mumla han mens han rynket pannen sin. Han gikk forbi meg og åpnet døra til Jason's rom før han fortsatte ned trappa med meg bak som en liten forvirret unge. Han fortsatte mot baderomsdøra som sto på vidt gap og den så nesten ut som om noen hadde sparket den opp. Kanskje ikke så urealistisk når Jason så jeg ikke var her lengre, og jeg hadde låst døra for at han ikke skulle komme seg inn... «Her» Joe gidde meg en liten rød metall boks. Jeg tok den forsiktig imot med høyrehånden min fordi på den andre var det masse blod på og jeg ville ikke ta sjansen å grise til noe. «Rens såret med denne og så fester du bare på litt bandasje rundt deg, det kommer til å gro i løpet av uken tror jeg» Han holdt oppe en flaske som så ut til å være rensemiddel for sår. Jeg nikket svakt og tok den imot. Hvordan vet han så mye om slik? Vell, noen måtte vel fikse Jim også...- hvem tok ut kula egentlig? Jeg grøsset så Joe ikke så det før jeg svakt dro opp T-skjorten min og passet godt på at BH'en min ikke syntes. Jeg tok ut en bomullspadd før jeg tok på rensemiddel og gned den forsiktig over såret. Jeg skar en grimase i smerte og så over til Joe som satt på doen med hendene i kryss. «Fortsett, du må forresten få en ny T-skjorte» mumlet han og hintet til min som nesten var helt gjennom bløt av blod. Han reiste seg opp før han presset seg forbi meg. Jeg fortsatte helt til blodet var borte og jeg tror såret var rent nok. «Her» Joe la en svart simpel T-skjorte på skulderen mim og jeg sniffet inn lukten. Ahh, den luktet Jason. Jeg bet meg i leppa og tok opp bandasjen før jeg satte den på såret og begynte snurre den rundt meg selv. «Jeg tror du betyr noe for han» mumlet han plutselig og jeg skjøt hodet mitt oppover og så på han. «H-hæ?» stammet jeg forvirret. «For Jason - han har aldri behandlet en jente så bra som deg» Han slikket seg kort på leppene og gned hendene sine svakt sammen mellom knærne sine. «Han har ikke akkurat behandlet meg så bra» mumlet jeg tilbake mens jeg tok opp et bryn. «Kødder du? Vet du hva Jason egentlig gjør mot vanlige jenter som ikke bryr han en dritt, eller?» Joe så på meg med et 'Du-vet-ikke-hvor-heldig-du-er' blikk. Jeg ristet fort på hodet. Tror ikke jeg vil vite det heller. «Ikke bra iallefall..., jeg tror han liker deg litt» Joe begynte å glise og hele meg, fra topp til tå ble varm. Jeg viste ikke hva jeg skulle si. Jason liker meg? Yeah Right..., det eneste han kommer til å like på meg er smerte hylene mine. «Nei» mumla jeg kort mens jeg ristet på hodet og prøvde skjule det store gliset mitt som ville frem.

 



Image and video hosting by TinyPic

 

Jeg prøvde å glemme denne samtalen og begynte å snurre bandasjen rundt meg igjen. «Åjoda. Han er ikke en sånn person som viser følelsene sine så lett - iallefall ikke rundt jenter. Han kommer til å nekte på det en god stund til og så POW - blir dere sammen, bare vent» Ånei du Joe. Jeg kommer nok aldri til å falle for en fyr som Jason.

 

Jason's Pov

 



«Sånn» mumla jeg utålmodig idet jeg endelig fikk festet kjettingen til bilen min. Jeg satt meg inn og startet å kjøre med bilen til den døde mannen, som fortsatt lå bak huset hengendes i en kjetting bak meg. Jeg kjørte helt frem til den samme gropa jeg satte håndjern på Skyler. Hvorfor har jeg ikke drept henne enda? Planen min var egentlig bare å voldta henne og så byebye, men etter at hun hadde klart å rømt fra meg nesten tre ganger så ble jeg på en måte...imponert? For ingen klarer vanligvis å rømme fra meg, de er bare for svake og dumme, men etter det jeg har opplevd med hun så er hun verken svak eller dum. Og det at hun nesten fikk meg til å fortelle om fortiden og familien min var bare helt sykt - og nå har jeg til og med bedt Joe om å hjelpe hun med kuttene sine, faen altså, noen folk gjør meg bare så frustrert av og til!

 

Denne delen ble ikke verden's beste, jeg vet.. :/ Blir ikke flere deler i dag, for jeg er plutselig utrolig kvalm og uvell i magen min, og da klarer jeg dessverre ikke å konsentrere meg til å skrive bra :(

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 12.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 12 kommentarer
11

Jeg skrek ut da knivbladet fortsatte å dra seg bortover huden min, og blodet startet å piple nedover og farget stoffet på buksekanten min mørk.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Smerten stoppet aldri og jeg skrek og skrek uten at han brydde seg. Jeg tipper han heller nøt smerten jeg gikk igjennom. «Plis stopp» fikk jeg presset fram etter fulgt en knip med øynene. Han stoppet opp like etter og jeg pustet ut, selvom kuttet svidde nesten like vondt nå som da han kjærte meg opp. «Vet du hva som er bedre en ètt sexy arr på ribbena?» spurte han meg og jeg ville ikke svare fordi jeg viste allerede hva svaret var. «To sexy arr på ribbena» hvisket han i øret mitt og jeg vred meg nok engang i smerte da han lagde et nytt, men litt mindre kutt rett over det første.

 

 

«Er du redd?» hvisket han og jeg stønnet i smerte da han dro ut kniven fra huden og kjøttet mitt. Jeg så livredd inn i de mørkebrune øynene hans og håpte det var svar nok. Han tok hånden sin opp mot kuttene og startet å smøre blodet utover magen min som om det var en bodylotion. «Smak» mumlet han bestemt og førte den blodige hånden sin opp mot munnen min. Han presset hard på kuttene og jeg skjente det rant ned enda mer blod. Jeg gispet høyt i smerte før han moste hånden sin mot leppene mine og jeg startet ufrivillig å slikke opp mitt eget blod - fra hånden hans. Han bøyde seg plutselig nedover mot magen min og jeg krympet meg da han plutselig startet å sleike meg der han hadde smurt utover blodet mitt. «Mhm, menneskekjøtt smaker dritt, men blod derimot, ah» mumlet han som om han var i himmelen av mitt eget blod. Jævla vampyr. Han bet svakt i navle piercingen min og bøyde seg opp igjen. Han slikket ferdig leppene sine for blod og jeg var hundre prosent sikker på at han skulle bøye seg ned mot leppene mine for å kysse meg, men han stoppet kunn èn cm unna. «Hva vil du gjør nå?» spurte han og tok opp et bryn til meg. Pusten hans luktet overraskende godt selvom han har røyket og slikket opp blodet mitt så luktet det fortsatt en slags minte. Det var iallefall det som luktet best i hele dette ekle huset her. «Jeg vil at du slipper meg fri» hvisket jeg tilbake og flere tårer rant ned kinnet mitt. «Kanskje...etter halsen din, tipper blodet der smaker enda bedre» smilte han ondt til meg og øynene mine poppa bokstavelig talt ut. Halsen er i allefall værre enn ribbena, såpass vet jeg. «Nei, Jason ikke gjør det!» panikken steg da han gikk mot bordet igjen og plukket opp den blodige kniven, forhåpentligvis for siste gang. «Babe, det vet vi begge at jeg kommer til å gjør uansett hva du sier» Han trakk opp skuldrene sine og satte kniven inntil halsen min. «Jason, du trenger ikke være sånn» mumlet jeg og så opp på han mens jeg prøvde å vri meg unna kniven. Han ble stram i maska. «Hva mener du?» mumlet han spydig tilbake og presset kniven hardere mot halsen min så jeg svelget nervøst ned.

 

 

«Slik, du trenger ikke å torturere folk og drepe de. Vil du ikke ha et normalt liv som alle andre?» spurte jeg nesten litt medfølende. «Dette er livet mitt, bitch, det er det jeg lever for - jeg vil ikke være som alle andre, jeg vil være meg selv» knurret han tilbake uten å flytte kniven en cm bort fra halsen min. «Dette er jo ikke deg» Jeg passet ikke engang på kjeften min, alt poppet bare ut som en nysgjerrig intervjuer. «Hold kjeft, du kjenner meg ikke engang!» freste han ut og jeg knep igjen øynene mine og var klar for mitt liv's største smerte. Men istedet for at kniven kjærte seg igjennom pulsåren min så fjernet den seg heller. Jeg så sjokka på Jason som kastet fra seg kniven på gulvet og dro seg oppgitt i håret. «Jeg gjør bare det pappa ba meg om å gjøre» Jeg rynket pannen min. «Hva mener du?» spurte jeg forsiktig frem i tilfelle han ikke ville si det til meg. Han pustet ut. «Det vi holder på med nå har vært i generasjoner, hele familien min er kriminell og-» Alex avbrøt han med å komme inn i rommet. «Yo, hva har du gjort mot miss spyguri?» spurte han og stirret sulten på brystene mine. Jeg fikk lyst til å sparke han i trynet, men lot være med tanken på at Jason nesten hadde fortalt meg om fortiden sin. «Kutta hun» mumlet Jason og så ned i gulvet. «Ikke mer? Jeg kan godt låne deg øksa mi altså» lo han og Jason ga han plutselig et irritert blikk. «Nei, hun har fått nok - ligg unna!» Han strakte seg opp mot hendene mine og åpnet plutselig begge håndkjettingene og jeg krympet meg sammen mens jeg gned meg rundt hånden og så ned på såret mitt som fortsatt blødde litt. Hvorfor gjorde han det? «Woah okei, jeg hadde ikke planer om å gjøre hun noe heller, jeg tilby bare øksen min, chill bro» mumlet han forundra over reaksjonen til Jason. «Uansett, skal hun se på meg kappe av hodene eller?» spurte Alex og hintet til hjørnet der Kate, Ethan og Jordan lå i. Jeg grøsset og ristet automatisk på hodet. Jason kastet T-skjorten min i ansiktet mitt og jeg tok den klønete på igjen. «Nei, hun skal hjem igjen» mumlet Jason og jeg trodde ikke mine egne ører. «H-hva?» stammet jeg, nesten på toppen av glad. «Ikke hjem hjem, men tilbake til huset mitt» sa han irritert og jeg mistet det lille smilet på leppene mine. Faen, nå var håpet om å komme i livet hjem steget til 1000 og nå falt den ned på 2 igjen. Jason dro meg ut av rommet og Alex så på oss med et forvirret utrykk. Vell, hva kan jeg si? Jeg har ikke peiling om hva som plutselig går av Jason. Kanskje jeg fikk påvirket han?...Det var det jeg prøvde på i allefall. Han fortsatte å dra meg igjennom rommet med kroppsdelene og jeg måtte gå i siksaks for å ikke være borti dem, noe som gjorde jævlig vondt for såret siden det var på ribbena og da kan jeg nesten ikke puste uten at det gjør vondt. Jeg satte meg forsiktig ned i bilsetet og Jason startet å kjøre den samme veien som vi kom hit, og jeg var overlykkelig for å endelig komme meg vekk fra det skumle skrekkhuset. «Hvorfor gjorde du det?» spurte jeg stille da det hadde gått en stund. Han svelget og så bare ut vinduet med et blikk som sa at han ikke viste hva han skulle svare.


Image and video hosting by TinyPic

 

«Jason?» mumlet jeg prøvende og han tråkket ned gassen enda mer så han kjørte i 120km/t. «Slutt å mas så, vær heller glad jeg gjorde det, ellers hadde du vært død nå!» spyttet han og jeg holdt munn resten av turen. Han hadde rett, jeg burde vært glad for at jeg ikke ble torturert til døden borti der. Men jeg lurte virkelig på hvorfor han plutselig løsna meg fra kjettingene i stedet for å kutte opp halsen min...

 

 

Hva tror du skjer med Jason nå? Takk for kommentarene, Keep it up!♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 12.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 11 kommentarer
14

 Jeg trakk sammen brynene og Jason tok tak i håndleddet mitt. «Ja, tenkte hun kanskje ville se slakte huset vårt» ...Ikke si de slakter folk inni her? Alex lo en kort lur latter og Jason dro meg inn i huset. 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Jason lukket døra bak oss og alt ble mørkt og jeg kunne såvidt skimte et lite lys inni et annet rom. Han dyttet meg litt i ryggen og vi begynte sakte å gå innover. Jeg passet på å ikke gå for nær Alex siden han fortsatt hadde en diger skarp kjøttøks i hånda og jeg var redd han plutselig skulle hakke meg i låret ellno. Hva skjer med han og økser egentlig? «Velkommen til McCann slakt The' Villa » sa Alex entusiastisk og viftet med hendene sine i lufta i en stor entré før jeg gikk inn i rommet og skrek skrekkslagent av synet. Jason og Alex lo hånlig, men skummelt av reaksjonen min og jeg rygget bakover helt til Jason stoppet meg. «Neinei, nyt synet! Slike fabrikker er nemlig ekstrem sjeldent» hvisket han på tull og jeg klarte ikke ta øynene mine fra det som var foran meg, selvom jeg ville.

 



Det hang avkappede blodige hender og bein ned fra taket, samt en hel, råtten kropp som nesten hadde blitt til skjelett. «Hva syns du?» spurte Alex og hang kjøttøksa si på en kjetting, ved siden av de andre redskapene. Hva jeg syns? Jeg syns dette var noe av det skrekkeligste jeg har sett i hele mitt liv og at dere er total #%€¿@* skutt i hodet! Jeg kunne ikke si det høyt siden jeg ikke fikk ut et eneste ord, bare tankene mine fungerte som de skulle. Jeg kom fort på at jeg fortsatt hadde den lille lommekniven i skoen min og jeg tok fort opp foten min før jeg dro den opp og pekte den frem og tilbake mellom Jason til Alex. «Hold - hold dere unna meg..., jeg mener det!» sa jeg advarende. Det så nesten ut som Alex skulle få et latteranfall av meg for han holdt hånden sin foran munnen sin for å presse inn latteren som ville ut. Jason ristet på hodet før han plutselig tok tak i selve knivbladet og rev kniven ut av hånden min. Hvorfor kjærte han seg ikke? «Ikke drit deg ut mer enn det du allerede har gjort, er du snill» mumla han og hakket kniven i treveggen bak seg. Jeg blunket sjokkert. «Hvorfor gjør dere dette?» spurte jeg og krympa meg sammen fordi jeg følte meg jævla uvell der jeg sto. «Vell, noen må jo mate gamle Gilbert» lo Jason kort og jeg så uforståelig bort på han. «Hvem er Gilbert, og hva mener du med å 'mate' ham?» «Dere stoppet vell opp på en gammel bensinstasjon og ble møtt av en gammel mann som sendte dere denne veien, vell det er Gilbert og han får ferskt menneskekjøtt fra oss, kunn hvis han lokker rundkjørere mot oss da, og etter vi har gjort oss ferdige og drept de så fikser vi de her, ferdig til levering så får vi bensin av ham, sånn at vi kan reise videre til byen for det» Spise - menneskekjøtt? «Sp-spiser dere også...menneskekjøtt?» spurte jeg redd. Han ristet på hodet. «Nei, prøvde det engang, smakte helt forjævlig» Han lo enda en kort latter og jeg trakk sammen brynene mine. «Men hva spiser dere da?» «Vanlig mat, vi er alltid innom butikker når vi er i byen med bensinen Gilbert gir oss, og hvis du spørr hvordan vi får penger, så er det bare å rane noen få personer og voila - money og mat. Fikset i samme smekk» Herregud, dette var jo enda være enn jeg trodde. De lekte og drepte ikke bare personer som kjørte på denne Highway'en, men de kapper opp kroppene og gir de til en mann som spiser det, og så kjører de videre til byen hvor de raner folk! «Du vil kanskje vite hvor krypene dine er?» spurte Jason mens han lente seg inntil veggen. Jeg snappet blikket mot fort mot han før jeg nikket bestemt. Jason nikket mot Alex og jeg så over til han igjen. «Vell, dette er foten til en gutt med en rød lue og brunt hår» Han tok hånden sin rundt leggen til Nick, for han var den eneste som hadde lue blant oss. «Og de andre har jeg rett og slett ikke startet på enda» Han slapp foten igjen så den begynte å dingle frem og tilbake og jeg kjente mamma's hjemmelagde suppe og colaen fra campingvogna på veg opp halsen min, og før jeg viste ordet av det bøyde jeg meg fremover å spydde på gulvet. «Æsj fyfaen jente!» ropte Alex ut og jeg skar en grimase fordi det smakte så vondt. Han syns spyet mitt var ekkelt? De var vell sikkert vandt med råtten luft og kroppsdeler som dingler ned fra taket uansett... «Jason, ta hun med deg før hun spyr enda mer» mumlet Alex. Jeg kjente Jason's arm ta tak i min og han dro meg nok engang inn på et annet rom. Tårene rant og jeg begynte å hulke når jeg så de andre tre bestevennene mine ligge i en haug over hverandre i et hjørne helt splitter nakne. De hadde små kutt over hele seg og så helt bleke ut. Jason rev plutselig av meg T-skjorta da jeg var opptatt med å stirret ned på hjørnet. «Hva gjør du?» spurte jeg hysterisk før jeg begynte å dekke meg til med hendene. Han slang meg inntil veggen og denne gangen gjorde det ekstremt vondt fordi det var store bulkete tømmerstokker til vegg og jeg hadde ikke på meg noe overdel siden han dro den av. «Starter pining's retualen min» smilte han lurt og før jeg fikk løpt forbi han eller noe som helst annet tok han et skikkelig hardt grep om det såre høyre håndleddet min og dro den oppover der jeg fikk øye på to svarte og litt rustne, tykke armlenker. «Nei, vær så snill - ikke» klynket jeg da han hadde festet begge hendene mine hardt rett oppover.

 



Han gikk ut av rommet og jeg startet fort å hylgråte igjen så jeg ikke kunne se noe fordi alt ble skurrete, ikke at det var så lyst her heller. «Hjelp!» skrek jeg så høyt jeg kunne ut så det ble ekko i det halvstore rommet, ganske tomme rommet. Da jeg hørte skritt komme tilbake prøvde jeg å blunke vekk alle tårene min og fikk akkurat skimte noe skarpt i hånden til Jason og et talglys i det andre. Han satte lyset på et bord som sto litt til høyre for meg. Skulle han kutte og brenne meg? Akkurat som han sa han gjorde? «Hjelp kommer ikke - så gi opp, og hvis du tror jeg skal brenne deg så nei, det var bare for å få inn litt lys her» Det fikk meg en smule lettet da han sa han ikke skulle brenne meg, men jeg begynte å gråte igjen da han fortsatte. «Sånn at du kan se jeg kutte deg opp» smilte han lurt og løftet opp storebroren til kniven jeg hadde truet dem med i hånden hans sånn at jeg kunne få en bedre utkikk på den. Den var sylskarp og jeg kjærte meg bare av å se på den. «N-nei..,vær-så, snill..., jeg kan gjør h-hva du vil» hulket jeg fram mellom ordene og han satte hendene sine i kors og latet som om han tenkte. «Okei, da vil jeg at du holder kjeft» spyttet han og rett etter kjente jeg et slag i magen. Jeg krympet meg i smerte, men fikk ikke bevegd armene mine nedover så det var bare bena mine som ble løftet opp mot magen min. Jeg hostet og så opp i øynene hans fordi han sto helt inntil meg. Jeg kjente plutselig den varme hånda hans stryke meg på hoften og den bevegde seg bak på ryggen min og oppover mot BH festingen min. «NEI!» skrek jeg andpusten ut og ristet hardt på hode så håret flakset. Han stoppet opp og tok vekk hånden sin igjen og jeg pustet tungt ut. «Som du vil» mumlet han og idet neste kjente jeg noe kald og ikke varmt mot ribbena mine på venstre side og så plutselig en sviende, fryktelig vond følelse tok over nervene mine. Jeg skrek ut da knivbladet fortsatte å dra seg bortover huden min, og blodet startet å piple nedover og farget stoffet på buksekanten min mørk.

 

Nsaoitbdkjvs, 220 (!!!) lesere var innom bloggen min i går o.O Jeg gråter nesten!♥_♥

 

Btw, sorry hvis noen av bildene mine er litt for ekle..., men jeg vil helst ha med siden jeg selv ikke er så god til å beskrive områder osv.

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 12.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 14 kommentarer
11

 Jeg tipper lommen min revnet også. «DU GIR DEG IKKE?!» freste han og dro meg opp etter halsen min og slengte meg inntil bilen så jeg fikk nakkesleng og trodde hele hodet mitt bokstavelig talt skulle knekke av.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

«Nei, og det kommer jeg ikke til å gjør heller før jeg kommer meg bort fra deg og de andre!» spyttet jeg hardt tilbake og prøvde å dra tilbake geværet han hadde et sterkt grep rundt. Han så på meg med intense brune øyne og et granskende blikk før han rev geværet ut av hånden min og kastet den alt han hadde bort fra oss - og det var langt skal jeg si deg. «Og hvorfor har du bare tatt med èn eneste person, nemlig meg, hjem til deg selv etter du var ferdig med å 'leke' deg?» spurte jeg bare for å spørre om det. Han snøftet. «Hva faen? Du er ikke den første personen som jeg har tatt med hjem etter jeg var ferdig med de» Han trengte ikke akkurat å lyve for meg - kanskje han ikke ville tro at jeg var noe 'spesielt' for han...Var jeg det egentlig? «Du lyver» mumlet jeg og la på et lite skjevt, lurt smil.

 

Image and video hosting by TinyPic

«Hørte du oss?» mumlet han surt. «HÆ?!» ropte han da jeg ikke svarte og jeg knep igjen øynene mine av reaksjonen hans. «Ja - ja jeg hørte dere» Han bøyde seg ned å plukket opp en ganske stor spiss glassbit fra bilruta før han holdt den foran ansiktet mitt. «Jeg ville bare ha en ekstra person å pine og siden vi allerede hadde pinet de andre så måtte det bli deg» mumlet han tilbake før hans startet å snurre glassbiten i noen hårstrå som var like ved høyre kinnet mitt. «Så hvorfor lot du ikke bare Alex kappe av meg hendene?» Mumlet jeg mens øynene mine var på glassbiten som nå strøk meg svakt opp og ned kinnet mitt. «Fordi jeg ville gjøre det selv, og jeg kapper ikke..., jeg gjør værre ting» «Som hva?» spurte jeg og svelget hardt mens pupillene mine utvidet seg. «Skjære, flå, klemme, drukne, brenne, banke, kvele, henge - og mye mer» hvisket han hest mot kinnbenet mitt og jeg fikk lyst til å snu meg mot høyre og kysse han, men HELL NO. «Hva skal du med meg?» spurte jeg forvirra da han plutselig fikk presset meg inn i Ferrari'en sin. «Har du ikke spurt det spørsmålet nok ganger nå?» svarte han irritert før han startet motoren sin og begynte å kjøre den samme vegen som Alex hadde kjørt. McCann, var det det etternavnet hans var? «Hallo, det er best du svarer meg» knurret han og blikket mitt landet på Jason igjen. «Hæ? Jeg hørte ikke hva du sa» mumlet jeg og rynket pannen min. Han pustet tungt ut og åpnet opp vinduet sitt for å slippe inn litt kald luft. «Hvor-gammel-er-du?» stavet han frem og la blikket sitt på meg mellom hvert ord. «18» mumla jeg lavt og så på reaksjonen hans. Han rynket nesa si. «Bare 18? Jeg trodde du var borti 22, jeg» Jeg himlet med øynene. Det var ikke akkurat første gangen jeg hadde hørt at jeg ser mye eldre ut enn det jeg egentlig var. «Tenkte du kunne blitt ei fin dame for Alex, My Bad» Han gliste ironisk til meg og jeg ga han et stygt blikk blandet med avsky. Dame? Til Alex? Ugh. «Ville helst vært dama til deg da isåfall» hviska jeg og gispet i sjokk da jeg skjønte jeg hadde sagt det høyt. Jeg så fort over til siden om han hørte det jeg sa og han lo kort. «Vell, du er ikke den første som ville det, en jente fra forrige måned ville ofre lillebroren sin for å ha sex med meg» Kinnene mine brant samt som jeg ble sjokkert. Virkelig? Ofre lillebroren sin for å ha sex med en morder? Jeg skjønner meg bare ikke på noen mennesker her i verdenen altså. «Gjorde hun det da?» spurte jeg og så nysgjerrig på han. «Nei ugh. Hun var feit og drit stygg» Han skar en grimase og ristet på hodet.

 

Image and video hosting by TinyPic

«Det var en grunn til at det var akkurat hun som måtte spille, vi fikk ikke heist hun opp i treet engang fordi hun var for tung» Han begynte å le og tenkte sikkert tilbake på den samme jenta. Jeg himlet for tusende gang med øynene og gidde han et irritert blikk. Haha, så utrooolig morsomt, Jason. Typisk, alle jentene som faller i smak hos han har vell store pupper, digg sprettrumpe og timeglassfigur med et fint fjes på toppen... Jeg kikket ut vinduet mest fordi jeg ikke ville snakke med han noe mer. Jeg rynket pannen min og så i sjokk på meg selv i sidespeilet på bilen. Jeg hadde langt  ifra fint fjes. Kinnet mitt var hoven, rød og lilla, mascaraen min hadde blitt dratt litt utover forskjellige steder i fjeset mitt av all gråtingen og tørkingen, underleppen min hadde en sprikk med blod i seg og jeg hadde møkk og støv i absolutt hele ansiktet. Jeg sleiket på tuppen av T-skjorte erme mitt og prøvde å tørke vekk mest mulig, selvom det svidde som helvete. «Ikke vits du prøver å tørke det bort, kommer bare like fort tilbake uansett» mumlet Jason mens øynene hans var festet på terrenget foran oss. Var det et hint? Jeg hadde fått vekk det meste, så nå var det bare kinnet og leppen min jeg ikke ville røre som hadde noe på seg. Jeg satte meg tilbake i sete med armene i kryss og følte meg for første gang 'trygg' rundt Jason - fordi han verken tok voldelig på meg, skrek til meg eller noe annet. Trygghetsfølelsen og tanken ble fort borte da jeg så et gammelt stygt tømmerhus hundre meter rett foran oss. «H-hva skal vi her?» stammet jeg redd da jeg så bilen til Alex stå parkert utenfor, men Kate, Ethan, Nick og Jordan hang ikke bak den lengre, så den fæle tanken var vell at de var inni det huset. Jason stoppet opp ved siden av Alex og sa bestemt at jeg skulle gå ut. Jeg åpnet opp døra og ble møtt av en ekstrem lukt av råtten kropper, akkurat sånn som mannen bak huset luktet, bare at nå var det ti ganger værre. «Alex! Lukk opp døra!» Jason banket hardt på døra og sekunder etter hørte vi en stor lås bli åpnet og Alex kom til synet med en kjøttøks i hånda. Jeg rygget litt bak Jason da jeg så det var blod på det hvite forkle han hadde på seg. Og ikke glem lukten, jeg fikk mest lyst til å spraye en parfymeflaske oppi neseborene mine for å slippe å puste inn lukten her. «Jason - jeg ser du tok med kvinnfolket ditt» mumlet han lurt og nikket mot meg. Jeg trakk sammen brynene og Jason tok tak i håndleddet mitt. «Ja, tenkte hun kanskje ville se slakte huset vårt» ...Ikke si de slakter folk inni her? Alex lo en kort lur latter og Jason dro meg inn i huset. 

 

 

Hva tror dere venter inni huset eller? Mere?☺

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 11.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 11 kommentarer
12

 Jeg dro fram det store brune våpenet, noe som så ut som en elg eller hjort hagle - men i dette tilfelle, menneske hagle. Jeg skulle drepe for å overleve - og gjøre alt det som måtte til for å komme meg bort herfra, fortest mulig.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Jeg sjekket om geværet var ladet - og det var det heldigvis. Jeg snudde meg rundt og gikk tilbake til døra jeg fikk opp kjettingen med og dro den fort opp før jeg pekte våpenet ut i det lille tomme rommet. Okei, det var vist bare et ordinært bad likevel. Jeg gikk inn og lukket døra lydløst bak meg før jeg låste og tråkket oppå dolokket imens jeg åpnet opp det lille vinduet som var over. Jeg turte ikke engang å se meg selv i speilet, for da viste jeg bare at jeg kom til å bli redd meg selv etterpå også, og det var det siste jeg ville. Det var ikke verden's største vindu, men heller ikke det minste, så jeg skulle nok komme meg ut på et slags vis. Jeg tittet ut på begge sider og det så nesten ut som om jeg var på baksiden av huset. Jeg kastet geværet ned før jeg var kjapp med å smuge igjennom overkroppen min.

Det var bare to korte meter ned til bakken så det gjorde ikke noe om jeg datt ned med hodet og hendene først - noe som jeg også gjorde. Jeg stønnet litt før jeg kostet hendene mine for grus og fikk meg opp på bena igjen før jeg tok opp geværet og siktet forover med det, klar for å skyte hva som helst farlig. Jeg kom til hjørnet av huset og jeg pustet tungt ut før jeg såvidt kikket forbi. Jeg gikk automatisk fram fra hjørnet og sank ned geværet før jeg tok hånden min foran munnen min og tårene mine startet umiddelbart å renne ukontrollert ned. Jeg sier det nok engang, hvordan kan noen virkelig være så skrekkelige mennesker at de gjør noe sånt mot andre? Jeg gikk nærmere den stakkars mannen som lå lent inntil husveggen og istedet for å holde hånden foran munnen måtte jeg bytte om og holde den foran nesa fordi han luktet rett og slett råtten og vondt. «Hallo?» hvisket jeg så lavt jeg kunne mens jeg dyttet svakt i skoen hans, uten å miste synet mitt fra han. Han var definitivt død, og jeg kunne dessverre ikke gjøre noe med det - han hadde jo nesten mistet høyre øyet sitt, huden hans så ut til å være brent og han hadde et stort vidåpen hull i hodet sitt. Jeg fikk frysninger før jeg gikk en bue forbi han og klemte meg inntil veggen og jeg fortsatte å gå bortover. Jeg var egentlig utrolig paranoid så jeg måtte snu meg endel ganger fordi jeg var redd han plutselig skulle våkne opp og følge etter meg.

 

 

Det var sikkert Jason og de som hadde gjort det med han og jeg ble bare reddere og reddere den gjengen for hvert sekund jeg tenkte på alt jeg hadde opplevd og sett til nå, men jeg måtte prøve å holde meg sterk og under fokus, for hvis ikke kom dette til å ende skikkelig negativt når de finner ut at jeg har rømt nok engang. «Jeg skjønner seriøst ikke hva du skal med den lille bitchen, Jason. Hun kvelte meg jo nesten og ikke glem at hun skjøt Jim - og uansett, du har aldri ville tatt med noen hjem etter at vi har lekt med dem. Og vi har lekt med mange» Hjerte mitt skvatt opp i halsen da jeg hørte Alex sin irriterte stemme snakke til noen, sannsynligvis Jason og jeg stoppet opp med alt jeg gjorde, det var kunn stemmen demmes og noen små bevegelses lyder jeg hørte. «Jeg vil bare beholde hun okei, teste ut litt ting» mumlet Jason og jeg hørte en lighter bli tent. «Du trenger ikke beholde henne for bestandig hvis du bare skal knulle hun en eller to ganger» Knulle meg? Jeg moste meg enda tettere inntil veggen da jeg kunne skimte skyggen til en av de. «Hvem har sagt jeg skal beholde hun for bestandig?» Skyggen trakk opp skuldrene og hvis jeg skjønte samtalen riktig så var det Jason sin skygge jeg så på. «Bare kjør vekk likene så kan jeg gå å se etter hun» Jeg ble stor i øynene. Med 'likene', mente han da Kate, Ethan, Nick og Jordan?! «Hva med han duden bak huset da?» Jeg begynte å skjelve og hendene mine ble klamme mens jeg tviholdt rundt geværet. Ikke kom hit, værsåsnill. Jason ristet på hodet. «Nei, han kan være, vi må kjøre bort bilen hans til gropa uansett» Jeg skjente røykluft fra siggen til Jason i nesen min og Alex klappet han på skulderen før jeg hørte skritt som førte lengre og lengre bort. Jason forsvant han også og jeg svelget hardt da jeg kom på at han sa han skulle se etter meg og bilen til den døde mannen skulle kjøres bort. Vell Jason, jeg er allerede et skritt foran deg. Jeg skvatt smått da jeg hørte en bilmotor starte ikke så alt forlangt unna huset og jeg smugtittet fram. «Nei» hvisket jeg og knep igjen øynene mine da jeg så Kate, Ethan, Nick og Jordan ble dratt med kjettinger etter en hvit Pickup bil. De hadde blitt lagt oppi hvite heldresser hver seg og det var vell Alex som kjørte de bort - hvor vet jeg dessverre ikke, tror ikke jeg vil vite det heller...

 

Image and video hosting by TinyPic

 Hvorfor skjøt jeg dem ikke bare nå som jeg hadde sjansen? Noe inni meg sa at det ikke hadde vært vits. At jeg enten kom til å bomme, de hadde sett meg før jeg hadde løftet geværet engang eller bare at geværet låste seg ellno at jeg ikke fikk skyte. Jeg kom iallefall til å angre sekundet etter uansett. Da jeg ikke så bilen til Alex noe mer måtte jeg bare ta sjansen. Jason hadde sikkert gått ned til meg og var rasende for at jeg hadde rømt igjen. Jeg gikk bak til mannen igjen før jeg stirret ned på han. Kjapp deg Skyler. Jeg knep igjen øynene før jeg begynte å føle utenpå skjorten og buksen hans. Takk gud! Jeg dro ut en bilnøkkel fra lomma hans og gnidde hendene mine hardt på de tettsittende Jeansbuksene mine for å få vekk blodet hans. Jeg begynte å luske meg til hjørnet Jason og Alex sto å pratet ved og jeg fortsatte helt til jeg var kommet på hjørnet helt fremst ved huset. Jeg bet meg i tunga og pusta ut da jeg så en gammel Honda stå ved siden av Jason's awesome Ferrari. Jeg kikket meg 360° rundt før jeg la på sprang mot bilen. Jeg åpnet opp sjåfør døra og den var heldigvis ikke låst, jo mindre tid jeg bruker desto bedre blir det. Jeg satt meg inni før jeg startet motoren og tråkket gassen helt ned. Den spant i to sekunder og i de sekundene klarte jeg å se en over rasende, illsint, drepende ja You Name It, Jason i venstre sidespeilet på bilen. Og istedet for å suse avgårde, vekk fra dette marerittet så sto den bare på akkurat den samme flekken og flytta seg kanskje 1.5km/t. FAEN! Mannen var vell et offer han også, så da hadde vell hjulene hans blitt punktert også. Jeg rakk akkurat å ta på sikkerhets låsen på alle dørene da Jason skulle til å dra opp en dør. «Hore!» skrek han utenfor og jeg prøvde å ignorere han mens jeg fortsatte å gire, trykke inn clutchen, ratte og gasse, men absolutt ingenting virket. Jeg hørte plutselig et høyt smell og idet neste landet en stor stein i fanget mitt og flere tusenvis av glassbiter smuldra over meg. Jason tok hånden sin igjennom vinduet og dro opp låsen før han åpnet opp døra. Jeg prøvde å krabbe ut den andre døra, men da hadde han allerede tatt den ene hånden sin rundt hoften min og den andre i baklommen på rumpen min før han dro meg ut så jeg akkurat rakk å ta geværet i hånda mi. Han dro med ut så jeg datt rett på det stakkars halebenet mitt ut av bilen. Jeg tipper lommen min revnet også. «DU GIR DEG IKKE?!» freste han og dro meg opp etter halsen min og slengte meg inntil bilen så jeg fikk nakkesleng og trodde hele hodet mitt bokstavelig talt skulle knekke av.

 

Hva tror du Jason kommer til å gjør? ;O Nå var jeg på 12.plass på mest aktive, haha (vi er gode ;) )♥

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 11.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 12 kommentarer
12

Okei, jeg aner virkelig ikke hva som går av meg. Jeg som pleide å være pappa's lille stille og uskyldige 'prinsesse'. Nå var det som om Jason og dem vekket en ny del av meg..., som ikke var særlig positiv og snill.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Han dro plutselig fram et håndjern fra baklomma si og jeg så redd opp på han. Hva skulle han nå? Skulle han bare låse sammen hendene mine sånn at jeg ikke fikk gjort stort, slik at han endelig kunne få sjansen til å denge løs på meg som en boksesekk, eller hva? Han tok et hardt og bestemt tak i begge bena mine og holdt de godt fast. Jeg prøvde å sparke han, men gidde opp til slutt da det ikke funket. Han fikk festet de kalde håndjernet rundt bena mine.

 

 

«Og nå ser du til å dra deg inn i den bilen og hvis du så mye som prøver å komme deg unna igjen, kommer jeg til skjære av deg tunga!» ropte han bestemt, men med en tone av illsinthet. Ouch, tungen min... Han var tydeligvis lei av at jeg ikke gjorde som han sa. Kanskje jeg burde starte med det da - så behandler han meg forhåpentligvis litt bedre... Han snudde seg for å gå å sette seg i bilen igjen da jeg kremtet lavt. Han strammet nevene sine hardt sammen og snudde seg sakte rundt der jeg pekte dumt ned på bena mine. «Jeg klarer ikke å gå» sa jeg og hintet til at jeg sikkert bare kom til å miste balansen og i verste tilfelle for meg, rulle ned hele bakken igjen. «Faen» mumlet han lavt og strammet kjeven sin i samme slengen, tydelig at han ikke likte at jeg hadde rett med noe. Han tok den ene armen sin på ryggen min og den andre altfor nær under ved rumpen min før han lett løftet meg opp i et brudeløft og plasserte meg ned i framsetet. Han gikk over til den andre siden før han satte seg inn selv, startet tenningen, tråkket inn clutchen, giret før han begynte å ratte skarpt. Jeg beundret ferdigheten hans og bilen innvendig før han begynte å kjøre den samme veien som han kom. Under hele turen tilbake sa vi ikke et eneste ord til hverandre. Jeg hørte bare på den tunge ujevne pusten hans mens jeg så ut vinduet og kjempet for å ikke starte å gråte igjen - skulle tro jeg egentlig var tom for tårer for lengst...

«Dra deg ut» knurret han og dro meg ut av bilen så jeg datt ned på bakken, nok engang. Han fortsatte å dra meg, men ikke i et brudeløft, men mere sånn som en liten unge går å drasser på dukken sin. Jeg tok hendene min hardt rundt gelenderet og begynte å hoppe forsiktig ned den samme bratte trappa jeg var i for en halvtime siden ca. Håndjernene gnagde seg inn i føttene mine og det gjorde så jævla vondt at jeg fikk lyst til å spytte Jason i trynet igjen, men jeg var helt knuss tørr i halsen etter å ha løpt og ropt så mye. Jeg trenger virkelig litt vann og mye hviletid. «Ikke rør meg!» knurret jeg da jeg kjente Jason's hånd så vidt ta på den venstre hoften min for å 'hjelpe' meg litt ned. Jeg støttet meg inntil veggen når jeg var nederst og unngikk den sure blikket hans som boret seg inn i meg. Jeg kunne ikke noe for det og måtte bare små titte litt på han idet han gikk bort til enden av rommet og begynte å rote inni et skap. Jeg snudde fort blikket mitt bort idet han hadde funnet fram et langt, grovt tau. Det var da jeg så det var to senger her, han bor tydeligvis ikke alene...Faen, hva skal han nå? Skal han henge meg? Blodet mitt begynte å pumpe mye raskere og han dro meg bortover gulvet før han slang meg inntil veggen og jeg skled ned mellom de to sengene som sto tre meter fra hverandre. Han begynte å knyte håndleddene mine hardt sammen og tauet boret seg enda mer inn i huden min enn det håndjernet og blikket hans gjorde på meg. Han sa ikke noe og jeg fulgte med på han knyte den andre enden av tauet fast rundt hele senga før han gjorde en avansert knute ut av det til slutt. Han begynte nok engang å rote oppi kommode skuffa som var til høyre for meg før han dro ut en liten lommekniv og en saks. Han så på meg med et tomt blikk og jeg krympet meg enda mer sammen. Men istedet for å torturere meg og gud vet hva så snudde han seg bare og la fra seg kniven og saksa på et lite hjørnebord som var i den andre enden av rommet før han gikk opp trappa og slengte igjen døra og lot meg være igjen alene, redd og forvirret.

Jeg klarte ikke å roe meg ned. Jeg hadde sittet her i evigheter, sikkert to timer ellno og jeg var rastløs.

 

Image and video hosting by TinyPic

Jeg var trøtt, men greide ikke å sove. Jeg ville dusje, men fikk meg ikke noen steder. Jeg var sulten og tørst, men den eneste kosten jeg kunne få her var vell min egen urin og spy. Jeg ville hjem til pappa så jeg kunne fortelle ham at han hadde helt rett, verden er skrekkelig. Jeg begynte å gråte lavt for meg selv og tenkte tilbake på det helt utenkelige øyeblikket når Kate, Ethan, Nick og Jordan ble hugget ned fra treet. Hvordan kan noen personer virkelig være så skutt i hue og hjerte at de gjør noe sånt? Jeg tørket opp tårene mine og klarte ikke å flytte blikket mitt fra kniven og saksen Jason la på bordet, men som dessverre var på den andre siden av rommet. Han la det sikkert der bare for å pine meg enda mer. Jeg måtte få tak i de. Jeg prøvde å dra ut hendene mine fra tauet, men det gikk ikke og gjorde dessuten smerten dobbel. Jeg pustet oppgitt ut og begynte å kave meg bortover på gulvet helt til det sa stopp. Jeg satte meg ned på rumpa før jeg begynte å dra alt jeg maktet i tauet. «Faen» hvisket jeg rett før jeg hørte en hvine lyd og jeg datt bakover på ryggen. Jeg stirret storøyd på sengen som hadde flyttet seg ti hele cm. Kanskje dette kom til å funke allikevel? Jeg begynte å dra og dra og dra, helt til jeg var kommet litt over midten av rommet - jeg stoppet dessuten opp mange ganger for å høre om det kom noen. Rart egentlig, han trodde tydeligvis at jeg ikke skulle klare å komme meg ut. Men det skal jeg. Det som irriterte meg var at rommet var så jævla langt og smalt. Jeg la meg på ryggen min og brukte foten min for å fiske tak i det som lå på bordet. Jeg gispet i sjokk da jeg plutselig fikk dratt ned saksa og den landet på gulvet rett foran øynene mine. Jeg fiplett den opp i hendene mine med hjelp av munnen og knærne mine. Saksbladene begynte å kjære seg igjennom tauet og hjertet mitt begynte å dunke som en gal idet jeg så det endelig begynne å revne opp. Jeg masserte meg svakt rundt de såre håndleddene mine og krabbet opp på knærne mine og kastet fra meg tauet og saksa før jeg plukket opp kniven istedet. Jeg foldet den sammen og puttet den forsiktig oppi siden av skoen min - den var såpass liten at den ikke kom til å plage meg, men mindre jeg mistet den da. Jeg kunne ikke gå opp trappa, og ellers hadde de ikke noe vindu her. Jeg så litt bak meg og fikk øye på nok en dør tre meter fra meg. Jeg hoppet meg til den og la meg ned på ryggen en gang til før jeg satte bena mine over dørhåndtaket og presset føttene nedover, det hardeste jeg kunne. Kjettingen på håndjernene var ikke så tykk eller sterk, så den spratt opp nesten med engang. Jeg smilte en smule for meg selv og reiste meg endelig opp på bena mine før jeg begynte å rote igjennom rommet. Blader, klær, hva nå enn det er, sko, penger, patroner...- bingo. Jeg dro fram det store brune våpenet, noe som så ut som en elg eller hjort hagle - men i dette tilfelle, menneske hagle. Jeg skulle drepe for å overleve - og gjøre alt det som måtte til for å komme meg bort herfra, fortest mulig.

Ouh, nå ble Skyler litt tøffere! Tror du hun kommer seg vekk? ☺ x10 comments?♥

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 11.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 12 kommentarer
10

Jeg hadde aldri i livet ant at det var et hus her midt i den øde delen av Chicago... Det var ikke spesielt stort, men heller ikke så veldig lite - pluss at det var verdens fineste bil parkert utenfor. Nemlig en Ferrari. Jeg hadde alltid ønsket meg en sånn bil til 20års dagen min. Bor de virkelig her?

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

«Hva skal vi her?» spurte jeg mens stemmen min ble hakkete fordi vi gikk så fort ned den bratte skråningen. «Jeg bor her» mumlet han og øynene mine ble store før jeg rev meg fort ut av grepet hans og begynte å løpe sidelangs av skråningen med han rett bak meg. «Faen, kom tilbake, hore!» Putt det på lista også. «La meg være!» ropte jeg redd ut før jeg pilte enda fortere bortover. Det begynte å gå for skakt for meg og jeg klarte selvfølgelig å tråkke på en halvstor stein som jeg viklet foten min på og datt forover på magen mens jeg staura hendene mine ned på den harde, steinete bakken.

 



Faen, det var det forsøket... Jeg klynket i smerte idet han dro meg opp etter håret og jeg tok hendene mine oppå hans for å løsne litt på grepet hans, ikke at det hjalp noe særlig. Han fortsatte å dra meg sånn helt til vi hadde kommet fram på flat marken, bare noen få meter unna huset hans. «Når skal du lære?» mumlet han tydelig irritert imens han dro opp døra og slang med først inn. Jeg masserte forsiktig den såre hodebunnen min og så på tre like døren foran meg. Det var èn rett frem og to på hver sin side av veggen. Jason dyttet seg inn bak meg og det var først da jeg så hvor trangt det egentlig var der. Han åpnet opp døra til venstre og dyttet meg mot inngangen, men jeg bråstoppet opp og strittet imot da jeg så det var en bratt trapp rett ned. Jeg har ikke særlig gode forhold til slike, for når vi flytta til Chicago var jeg ikke så vandt med at det nye huset vårt hadde en slik trapp så jeg løp alt jeg hadde ned den og tryna hele greia ned. Det endte med at jeg forstuet foten min, bare fem år gammel. «Kan du gå ned eller?!» ropte Jason enda mer irritert bak meg og dyttet meg dobbelt så hardt mot åpningen for å få meg til å gå ned. «Jeg går ned når du ikke dytter meg!» ropte jeg tilbake og mistet nesten balansen bakover da han plutselig sluttet å dytte så fryktelig. Jeg pustet ut og snudde meg lyn kjapt før jeg harket og spyttet han en helt ny og fersk spyttklyse midt i trynet etterfulgt av et hardt spark i skrittet. Han krummet ryggen sin og stønnet i smerte mens jeg tok nok engang sjansen og pilte ut husdøra igjen. «DU ER SÅ JÆVLA FUCKINGS DØD NÅR JEG FÅR TAK I DEG!» Han eksploderte praktisk talt og jeg fortsatte bare å løpe ut så fort som jeg aldri hadde løpt før. Jeg løp bak hushjørnet før jeg pustet inn ny luft og la nok engang på sprang før jeg suste av gårde.

 





Føttene mine virket som en maskin akkurat der og da, men dessverre ikke kondisen min, den ble bare dårligere og dårligere så jeg slang meg ned på bakken bak en halvstor busk før jeg gispet til meg så mye luft som mulig. Jeg prøvde å holde meg så stille som jeg klarte mens jeg speidet igjennom busken på let etter noe som så ut som en farlig sint Jason. Da jeg ikke så han noe sted la jeg på sprang for tredje gang, bare at nå løp jeg over en annen topp og kom ned i en dyp, stor grop. Jeg fortsatte å løpe nedover bakken og bena mine smertet fordi jeg tråkket så mye feil, men det som var positivt var at jeg hadde på meg Nike joggesko da - så jeg fikk brukt de skikkelig, det er ihvertfall helt klart. Jeg kikket over skulderen min og jeg kunne ikke lenger se huset til Jason, men bare den lange bakken jeg hadde løpt ned. Jeg snudde blikket mitt igjen og så forover. Alt som var i synet mitt var oransje - rød sand, med steiner og såvidt noen grønne tuster med gress her og der. Jeg stivnet til idet jeg plutselig hørte en bilmotor komme nærmere. Shit! Jeg begynte å klatre oppover bakken igjen som skulle føre meg til den andre siden av gropa og jeg kom meg akkurat opp idet jeg så Jason's Ferrari komme susende på kanten av krateren som jeg kan kalle det. Jeg skulle til å fortsette å løpe nedover bakken til den andre siden idet jeg så massevis av nye og gamle biler, motorsykler og to mini busser. Hva faen gjør de her? Jeg studerte de litt nærmere og det så dessverre ut som om det ikke var folk i dem. Mer rakk jeg ikke gjøre før jeg følte bilen til Jason nesten subbe borti meg og jeg mistet balansen før jeg datt ned på rumpa. «HJELP!» skrek jeg så ekkoet hørtes på lang vei idet Jason kom ut av bilen sin med rasende skritt. Oh No. Jeg så meg til begge kanter og så ingen snille folk som kunne hjelpe meg ut fra dette jævla marerittet, bokstavelig talt. «HVA VAR DET JEG SA? IKKE PRØV DEG PÅ NOE, ELLERS BLIR DET VÆRST FOR DEG!» han tok et hardt tak rundt ansiktet mitt og skviste til. «Nei, du sa det ble værst for vennene mine, men mye værre en det de har det nå kan de vell ikke få det uansett» spyttet jeg frekt tilbake imellom de moste leppene mine. Okei, jeg aner virkelig ikke hva som går av meg. Jeg som pleide å være pappa's lille stille og uskyldige 'prinsesse'. Nå var det som om Jason og dem vekket en ny del av meg..., som ikke var særlig positiv og snill.

 

Dere fikk en liten del til i dag pga de nydelige kommentarene deres:* Hva tror dere skjer? Forslag?☺

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 10.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 10 kommentarer
17

 Han ristet på hodet og fortsatte med det han drev med. «Hvor faen er fjøra?!» ropte han irritert ut før han så stygt på meg og begynte å lete etter den. Jeg fikk lyst til å le falskt av ham, men holdt maska. My Turn To Win.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Da Jason kjapt bøyde seg til venstre og kikket ved siden av bordet og fikk øye på fjøra jeg hadde trillet ned for han, fikk jeg tatt inn èn patron, men da så Jason opp på meg igjen med store øyne og kastet fort vekk de to andre patronene jeg skulle til å ta inn. Faen. Jeg pekte på den første personen jeg så og siden Jason dukket, Joe var bak meg og Alex var for langt unna, så var det bare Jim som sto midt i skuddlinja for meg. Jeg knep igjen øynene og trykket inn avtrekkeren. Wow, det var så mye lettere enn det jeg hadde trodd.

 

Image and video hosting by TinyPic

 Som jeg har fortalt før så har jeg egentlig aldri tatt på et ekte våpen før - så jeg var ihvertfall ikke flink til å sikte heller. Men Jim stønnet plutselig så da må jeg vell ha råkt noe? Jason rev fort fra meg pistolen ut av hånden min og Joe kom bak meg og holdt meg godt fast. Det silblødde blod ned fra venstrearmen til Jim og jeg smilte inni meg. Ta den drittsekk! «Fy faen, hun skjøt meg!» ropte han i smerte, men mest i sjokk. Jason bet seg i leppa før han så på meg med et illsint blikk. «Jeg vant, slipp dem fri» sa jeg med en bestemt tone. «Ikke faen!» Han slo til meg i trynet og jeg kjente blodsmaken i munnen min. Jeg slengte vekk håret som hadde kommet i ansiktet mitt og møtte ansiktet hans igjen med et stivt blikk i smerte. «Du jukset - det blir èn ned, og du skjøt en person - det blir også èn ned. Så, lei for det Shawty, men du tapte Game» Alle de tingene han har kalt meg til nå, babygirl, bitch, shawty, babe, jente, Skyler, lille deg, babydoll, dumma og jeg har ikke engang kjent han i mer enn to timer ellno?! Jeg så på han med et 'Er du seriøs?'- blikk. Han nikket kort. «Sånn får du når du bryter reglene, fitte» spyttet han frekt. Jeg så sjokka på han. Nå har han kalt meg det også - putt det på lista. Jason viftet nok engang med hånda si og Joe snudde seg rundt så vi sto med synet mot treet der Alex var klar med å kappe av tauet til Ethan. Jeg knep igjen øynene og åpnet dem opp igjen da jeg ikke hørte et høyt smell eller skrik. Håper det funka og at de holder seg levende. Alex stirra ned på Jordan før han tok tak i tauet til Kate og kappet det av, men istedet for at hun landet oppå Jordan og Nick sånn som Ethan gjorde så tok han heller tak og snurret tauet godt rundt håndleddet sitt før han begynte å svinge hun fram og tilbake. Faen i helvete, det hadde jeg ikke regnet med at han kom til å gjør. Kate skrek redd idet han slapp taket og jeg kvelte et skrik idet hun fløy to meter bortenfor de andre og landet hardt ned. Død. Tårene mine rant og rant og rant, uten å stoppe - ikke at jeg ville slutte heller, jeg ville bare få all smerten ut av meg og komme meg fortest mulig vekk herfra. Jeg fikk ikke trekt inn så mye luft fordi Joe holdt meg så hardt inntil seg. Hvordan og hvorfor skjedde dette? Jeg ville hjem - jeg ville ikke være her i denne øde varmen med kriminelle folk og døde bestevenner. Jeg ville bort - jeg ville død. Være sammen med Kate, Ethan, Nick og Jordan i himmelen og beklage så mye for at jeg ikke fikk reddet dem. Men noe sa meg at det ikke var lenge før jeg fikk se dem igjen uansett... Jeg så kort bort på Jim og han blødde fortsatt veldig mye.

 




Jeg hadde ikke lagt merke til at Joe hadde begynt å gå bortover til treet med meg. Jeg sparket og prøvde å dra meg ut av grepet hans for uten nytte. Det var som om du ble dratt inn i en tornado når vi kom nærmere likene. Jeg var sliten, hadde smerter alle steder og alt for mange tanker. Joe kastet meg ned så jeg landet halvveis over Ethan. Det var da jeg så at han ikke var død. Han hadde halv åpne øyne og jeg smilte svakt. Jeg hadde klart å redde èn, men hvordan skulle vi noengang komme oss bort herfra uansett? Jeg kunne se døden rett rundt hjørnet. Joe holdt armene mine stramt over ryggen til Ethan og Alex kom ned fra treet. Jeg fikk panikk da jeg skjønte hva de skulle gjøre mot meg. Jeg prøvde å dra meg løs fra taket til Joe, men fikk ikke rikket meg en millimeter. «Nei, vær så snill» hvisket jeg da Alex hevde øksa si i været. «Håndleddet eller albuen?» Han gliste stygt ned mot meg og før jeg viste ordet av det ble jeg hardt dratt bakover og smalt ned i bakken på ryggen min. «Drit i - jeg vil beholde henne» Jeg så sjokka opp på Jason. Hadde han seriøst reddet meg fra å bli torturert til døde? «Hva faen skal du med hun a'?» spurte Alex og gå han et rart blikk før han hogget øksa i ryggen til Ethan så det kom en skrekkelig lyd av ben som knakk og et stønn unnslapp leppene hans. Jeg trodde jeg skulle besvime. Den eneste som var igjen som levde, ble nå drept - rett foran øynene mine. Herregud. Jeg begynte å puste tungt samtidig som jeg hulket og det endte med at det hørtes ut som en gammel dame som skulle føde. «Faen - han var vist ikke død, ser ut som planen din funket lell..., ups» Alex smilte uskyldig ned på meg og Jason humra lavt ved siden meg. Jeg kjente blodet pumpa hardt inni meg og jeg klarte ikke å holde alt jeg følte inni meg lengre. «JÆVLA PSYKISKE DRITT TING!» skrek jeg høyt ut før jeg rev den blodige, tunge øksa ut av ryggen til Ethan og bokstavelig talt hoppet oppå Alex i et bjørne angrep og landet hardt oppå han på bakken. Jeg tok et hardt kvele tak på halsen hans og klemte til alt jeg maktet, men dessverre så fikk jeg ikke gjort noe med øksa før jeg ble hardt og voldelig revet bort av Jason og kastet ned på bakken igjen ved siden av Alex som begynte å hoste og sluke luft som en gal. «Bare drep meg - jeg fortjener det» klynket jeg lavt nede på bakken mens jeg snufset opp snørr og tårer. «Nei hold kjeft, du blir med meg» spyttet Jason før han tok et hardt grep rundt den øvre delen av armen min. «Ta å se litt på Jim» mumlet han til de andre da jeg kom på at jeg skjøt den drittsekken, faen at jeg ikke traff han i hjertet så han døde momentant! Jason begynte å gå bestemt bortover terrenget med meg på slep. Jeg prøvde å stritte i mot, men han dro meg bare hardere og fortere over Highway'en og til den andre siden igjen der vi måtte klatre litt før vi var oppå en halvstor topp. Jeg pustet tungt ut og så på...et hus av alle ting som lå like nedenfor oss, i en slags grop. Jeg hadde aldri i livet ant at det var et hus her midt i den øde delen av Chicago... Det var ikke spesielt stort, men heller ikke så veldig lite - pluss at det var verdens fineste bil parkert utenfor. Nemlig en Ferrari. Jeg hadde alltid ønsket meg en sånn bil til 20års dagen min. Bor de virkelig her?

 

 

 

Woah, hvorfor tror du Jason vil beholde Skyler? o.O Takk for kommentarene deres, da blir det mye blogging^^

 

-JDBJMSTORYS.BLOGG.NO

Skrevet 10.08.2013. Ligger i kategorien Historie 7; Highway To Hell. 17 kommentarer
hits